BLOGG/REFERAT/ARTIKLER

En dags blodspor-intro.

Lørdag formiddag møtte jeg to trivelige damer ( + en herremann) utenrfor REMA på Nes. Vi skulle inn i Todalen for å legge blodspor.

Det var første gang damene skulle legge blodspor, og det gikk utrolig bra. Som det som oftest gjør på blodsporkurs. Susann var så snill å ha ordnet med blod og klover, og med sele, line og godbiter, var vi i gang.

Her er noe av det jeg bruker, når jeg legger spor til hundene mine.

IMG_3655

Teorien hadde de fått tilsendt noen dager før, slik at de var litt forberedt til dagen. Det var ganske lurt, for da fikk vi brukt det meste av tida til å trene på blodspor. Vi pratet selvsagt om spor allikevel, for det dukker jo opp spørsmål underveis.

De la tre spor hver, både med og uten vinkel. Hundene gikk som om de ikke skulle ha gjort noe annet. De tok det utrolig kjapt, begge to. Det var så morsomt å se hvor flinke de var, så gåsehuden dukket veldig fort opp.

Jeg tror vi drev på ca tre timer. Det var varmt og godt for både to – og firbeinte, og det ble en fin og veldig hyggelig dag.

 Hehe… sjekk det blikket, da. Prins lurte på hva i all verden det var som lå i sporslutt!!
Connie var veldig stolt over funnet hun gjorde.
Dette må dere bare kose dere med videre, Susann og Ingebjørg, for makan til flinke hunder, altså. Så er jo dere veldig flinke hundeførere begge to også, da.
Takk for noen trivelige timer!
Jeg blir alltid så motivert når jeg holder kurs og har flinke ekvipasjer. Derfor måtte jeg ut søndag, for å legge spor til jentene mine.
IMG_3664
Vi gjør oss i stand. Jentene skjønner hva som skal skje.
Først la jeg et spor til hver av hundene, med tre leker i hvert av dem. Deretter gikk vi en halvtimes tur og så var vi klare.
Pia er på rett vei.
IMG_3667
Her ligger ballen gjemt som hun skulle finne. Hun fant den glatt og vi lekte og koste oss.
IMG_3657
Sporslutt! Leke og goddis. Hurra!!!
IMG_3662
Ebbie gikk også et spor i dag. Hun begynner å merke årene (hun blir jo 11 år i sommer) og jeg tok det litt rolig med henne. Hun fikk også lagt ut tre leker i sporet sitt, men vi lekte ikke så mye eller så heftig som vi har gjort før.
Det er viktig å tilpasse aktiviteten, med alder og form. For selv om hun får smertestillende hver dag, gjelder det å ikke overdrive.
Ellers tuller og tøyser de to, som bare det!
IMG_3650
Det er aldri kjedelig å være sammen med dem.

Planlegging av en kurskveld.

Selv om jeg har holdt kurs i bortimot 20 år og holdt de samme kursene ganske mange ganger, er det alltid mye planlegging før hver kurskveld. Tro det eller ei. Før en kurskveld på ca 1,5 timer, bruker jeg ca to timer på planlegging + mye tankevirksomhet før jeg får opplegget ned på papiret. Jeg går gjennom teorien som jeg skal prate om og jeg planlegger de praktisk øvelsene. Jeg tenker på hvilken hunder og eier som deltar på kurs og selvsagt også hva som er målsettingen med kursene som jeg holder. Det skal gå en rød tråd gjennom kurskveldene, slik at øvelsene bygger på hverandre og at vi kommer i mål med treningen.

Ingen kurs er like. Det er forskjellige hunder og eiere, noen ekvipasjer kan mye, andre er ikke kommet så langt, noen hunder lærer fort, andre trenger lengre tid, noen eiere kan mye, andre er ganske «ferske» hundeeiere, ei gruppe fungerer veldig bra sammen, mens en annen trenger et par kvelder før de «setter seg». Alt dette prøver jeg etter beste evne å ta hensyn til.

Slik kan det se ut, når jeg sitter og planlegger en kurskveld.

IMG_3578

Jeg har ingen egen teorikveld på kursene mine nå. Jeg har hatt det før. Det jeg opplevde da, var at når jeg kom til siste kurskveld og vi skulle f.eks. trene på passeringstrening, så hadde deltagerne faktisk glemt teorien som vi hadde gjennomgått første kurskveld. Det er viktig med teori, synes jeg. Deltagerne skal forstå hvorfor vi trener som vi gjør, hvordan vi skal trene for å komme i mål med en øvelse og hva som er målsettingen med treningen.

Deltagerne får ei leselekse mellom kurskveldene og også før første kurskveld. Vi har også ei god pause hver kurskveld, hvor vi snakker om ting som opptar oss og hvor vi kan lufte problemer, gleder og erfaringer. Det er veldig nyttig å kunne sitte slik og samtale om «hundehverdagen» vår, synes jeg.

Teorien får deltagerne lese på hjemmesida + at vi tar den opp hver kurskveld. 

IMG_3580

Å holde helgekurs krever også sitt. Da skal tida også taes med i beregningen og øvelsene skal tilpasses tida som vi skal bruke. Jeg har jo mye erfaring med det nå, men her er heller ingen kursdag lik. Jeg kjenner veldig ofte ikke deltagerne og hundene deres og jeg må derfor planlegge litt underveis og jeg må også ha tenkt gjennom forskjellige tilnærmelser til hva vi skal jobbe med.

Målet mitt er at alle skal føle at de har lært noe, at de har lykkes og at de er motiverte for videre trening. Jeg ønsker også at alle skal føle at de er blitt sett hver kurskveld/dag og at de har fått et verktøy til videre trening.

Jeg håper at jeg klarer å lykkes med det, selv om jeg også vet at jeg ikke alltid klarer å gjøre alle til lags. Det er derfor jeg sitter og planlegger hvert kurs, hver kurskveld og hver kurs-gruppe utifra deres forutsettinger og ønsker. Uansett, så er det veldig givende for meg å holde kurs og jeg blir også veldig glad i alle som jeg har på kurs. Det er det som er min motivasjon 🙂

 

 

Ei travel, men hyggelig tid.

Nå har vårens kurs-sesong startet. Lørdag var det 7 ekvipasjer som møttes for første gang på Låplassen. Det var «påbygging valp/hverdagslydighetskurset» som fikk æren av å starte 2018 kursene.

Det er godt å ha en egen parkeringsplass. Her er det 7 biler som sto parkert og det gikk helt fint.

IMG_3462.JPG Neste kurs som starter, er et kurs for en vennegjeng. Det er fire stykker som jeg skal instruere i nybegynner SMELLER, og det blir veldig morsomt. Vi skal møtes tre kvelder og vi kommer til å nå langt på de timene.

Ellers skal jeg holde et blod-sporkurs om 14 dagers tid. Det er to veldig trivelige damer som skal trene og det gleder jeg meg til. Det er så deilig å kunne være ute i skogen og trene der.

Jeg holder mange privattimer om dagen. Både her i Hallingdal og i Asker og Bærum. Nå er det «inntaks-stopp» for nye kunder frem til sommerferien. Det er litt begrenset hvor mange dager/kvelder jeg har til rådighet, når jeg pendler slik som jeg gjør.

Privattimene handler mest om passeringstrening, gå fint i bånd, valpetrening og hjelp med «vanlige» hverdagsproblemer. Jeg har også et par ekvipasjer som jeg hjelper med lydighetsøvelser og ei som vil ha hjelp til å trene inn Rally-øvelser. Da går vi også gjennom regelverket, slik at skiltene/øvelsene blir trent inn i henhold til dette.

Mandag hadde jeg en privattime med ei dame som skal starte i LP ringen nå i mai mnd. Vi har hatt et par timer før, og nå skal vi ha et par timer til. Vi går gjennom øvelsene, ser på hvordan vi kan få bedre fart og motivasjon inn i øvelsene, hvordan hundefører skal oppføre seg i ringen, moment-trening og kjedetrening. Det er utrolig morsomt å jobbe på denne måten. I dag jobbet vi bl.a. med hinder og ruta.

IMG_3487

Det resulterte i at Pia og Ebbie også fikk trene på dette, da ekvipasjen var ferdig for dagen. Det er godt å ha kommet i gang med treningen igjen. De var veldig flinke både Pia og Ebbie.

Ebbie går på smertestillende fordi hun har en vond og sliten kropp. Det er vondt å stoppe henne etter bare litt trening, men det er noe som jeg må gjøre nå. Hun tåler ikke så mye hopp og sprett lenger, dessverre. Hun er min faste instruktør-assistent. Jeg ser nå at hun ikke har så mye futt og fart i seg, når vi skal vise øvelsene som vi skal jobbe med. Hun er veldig flink allikevel, selv om ikke intensiteten og iveren er helt den samme.

Det er ganske godt å ligge og slappe av ute etter trening, synes Ebbie-mor ❤

IMG_3450

Vi har også fått satt opp noen enkle agility-hinder i hagen nå, slik at hundene kan få brukt seg litt.

IMG_3440

Jeg hadde invitert til «trening for alle» en kveld forrige uke. Vi var opprinnelig 6 stykker som skulle trene, men vi ble 4 tilslutt. Det er uansett veldig nyttig trening og jeg håper at jeg får satt opp flere treninger utover. Alle som ønsker kan bli med og det koster ingenting. Jeg trener egne hunder og så hjelper vi hverandre underveis.

Nå skal jeg pakke sammen og reise til en familie som har en valp. Vi skal ha en samtale først, før vi starter på den grunnleggende treningen. Det er alltid veldig morsomt å starte treningen med en valp og jeg får hilst på utrolig mange hyggelige og flinke familier.

 

Innlandet Hundesenter

Søndag holdt jeg et dagskurs på Lillestrøm, for elever v. Innlandet Hundesenter sin hundetrenerutdannelse. Jeg skal jobbe med disse elevene flere helger dette året + ei helg i februar 2019. Jeg skal også være sensor når de skal gjennomføre sin praktiske eksamen i 2019.

Jeg skal holde det samme kurset for elever på avdelingen på Rudshøgda. Neste søndag skal jeg dit. På Lillestrøm er det 20 elever og på Rudshøgda tror jeg at de er 17 stykker.

Oppgava mi er at jeg skal lære elevene hvordan de skal bli gode instruktører, og hvordan innlæringen av de grunnleggende øvelsene skal trenes inn. Det blir endel teori, men mest om hvordan de skal instruere og å legge opp øvelsene.

Søndag gikk vi gjennom teori + praktisk trening av et belønningsord (kjempeviktig for å veilede hunden), innkalling, stå (=kontroll på hund), hvilke moment går vi gjennom for å få stabile «bli i posisjon» (v. sitt, dekk og stå) + at vi hadde en teoretisk gjennomgang av hvordan vi kan trene inn sitt og dekk. Jeg viste med en liten cocker-valp og den var bare sååå søt og flink. Elevene og hundene var så trøtte og slitne, at de ikke orket å ta en liten veiledning på det. Disse øvelsene er det jo ikke så vanskelig å trene inn, så det gikk bra.

Det ble i tillegg trent på frisignal og hvordan belønningen skulle komme, for å forsterke innlæringen og tryggheten i øvelsene.

Jeg glemte helt å ta bilder. Her er et bilde av Ebbie, en gang da vi var og trente i den samme hallen. Nå er hallen pusset opp, med maling på veggene og et mye bedre gulv å trene på.

Innlandet Hundesenter, Ebbie

Det blir et par små justeringer til neste helg, ellers blir opplegget det samme. Det er veldig morsomt å være lærer for slike ivrige og flinke hundetrenere.

En liten «tilstandsrapport» fra oss.

En lei forkjølelse har satt meg ut i 3,5 uke nå. Heldigvis begynner formen å komme seg, selv om jeg ikke er helt i hundre enda. Jeg har i hvert fall vært på jobb den siste uka og jeg orker å gå to turer med hundene, hver dag. Turene er ikke så lange enda, men de kommer seg. Ellers er det veldig herlig med skikkelig vinter hjemme på Jar, og jeg koser meg hele tida 🙂

Jeg holder ikke noen kurs nå, hverken v. Bærum Hundeskole (som er min hundeskole i Bærum) eller på Nesbyen Hundeskole. Det blir noen privattimer innimellom, og det er timer som jeg liker veldig godt.

IMG_2803

Det er godt å være flere dager sammenhengende hjemme på Jar og ikke bare «være innom», fyke rundt og gjøre husarbeid og å jobbe på kontoret. Det er blitt noen turer på hundene og meg. Vi har gått turer i Maridalen, i Sandvika, rundt på CC-Vest, på Haslum Kirkegård, på Nadderud, på Bekkestua og rundt omkring i nabolaget på Jar. Det blir faktisk litt mental trening på Pia og Ebbie av dette, for vi går for det meste turer i skogen alene. På disse turene, møter vi hunder og unger, syklende (ja, og det selv om det er vinter) og joggere, det er mye å «lese» og mye å forholde seg til.

Vi går ikke bare på tur, vi trener litt også. Jeg trener f.eks. litt på hver tur og hjemme i hagen. Det går i triks, apportering, lek, innkalling og å belønne det hundene finner på frivillig (shaping, kalles det). Det kan f.eks. være at de dytter snuta si på foten min, at de tråkker med en pote på skoen min og mange andre ting. Det gjør at hundene bruker hodene sine, og at de kan være med og påvirke egen trening. På denne måten slipper jeg å planlegge treningen så nøye, også 🙂  Jeg jobber også med begge jentene samtidig. Da skal de f.eks. stå foran meg, rygge ved siden av hverandre, snurre samtidig og bukke. Alle øvelsene skal gjøres likt og belønningen kommer til slutt i kjeden.

Nå er det masse snø på Jar og det er sååå deilig. Da er det ekstra godt å være hjemme. Jeg har måttet tråkke opp små veier i snøen i «hundehagen», for hundene kom faktisk ikke frem pga. all snøen. Her er det fint å legge ut godbitsøk for hundene.

Ellers koser Fanterampen seg så mye som mulig sammen med datteren min Martine og hennes samboer, David. Han bor der for det meste og så er han sammen med jentene og meg, når de har lange dager på jobb eller når de skal reise bort. Fant blir tatt veldig godt vare på av dem 🙂 Rampen vår går turer, koser seg med god mat, sover godt, er med på handleturer og trening (da koser han seg i bilen), han leker, tuller og tøyser. Jeg er veldig takknemlig for at de gir han slikt et utrolig godt liv. Vesle ❤ vårt. Tenk, han ble 12 år for 2,5 mnd. siden. Hvem skulle vel ha trodd at denne vesle gutten skulle få et så godt og langt liv. For de som ikke kjenner Rampen vår, skal vite at han har slitt endel med redsler, vokting, myyyye jaktinstinkt (cockeren er jo en jakthund) som har virket som en veldig stor stress-faktor, konsentrasjon og flere andre ting. Jeg vet mye om det å ha en såkalt «problemhund» og å tilrettelegge for trening og en god hverdag. Det har vært utrolig mye trening, prøving og feiling, planlegging og tanker om hva som er best for Fant. Det har selvsagt vært mye glede og latter også, og Fant sin velferd og livsglede har alltid vært i fokus for hele familien.

Her ligger Fanterampen og sover hos David og Martine. Det er godt å se at han klarer å slappe så godt av. Det gjør godt for en gammel og sliten kropp ❤

Pia og Ebbie har det også bra. Her koser de seg sammen i sofaen, lørdag ettermiddag.

Vi har ikke gått formiddagstur i dag, lørdag, men jeg tror at jentene synes at har vært helt greit. Det blir nok en liten kveldstur i nabolaget og et godbitsøk i hagen utpå kvelden.

Riktig god helg til dere alle 🙂

Tanker om kurs, våren – 18.

Ja, da er tida inne for å finne ut hvilke kurs som jeg skal sette opp denne våren. Jeg pleier å starte opp igjen etter påske og holde på til midten av juni. Privattimer er noe som «ruller og går» hele året, så de fortsetter som vanlig.

 

IMG_2789

Det blir enten «vanlige» kurs som går over 6 kvelder. Det er valpekurs, grunnkurs/hverdagslydighet, kurset som jeg kaller «kontakt, kontroll og samarbeid» (mitt eget konsept, faktisk) og pøbelkurset. Pøbelkurset er for hunder som har deltatt på et kurs før (spiller ingen rolle hvor de har deltatt på kurs), fra unghunden og helt opp til den eldre hunden. Her er det hunder fra 2 år og oppover til 8 – 9 år som deltar. Husk at alle hunder vil jobbe og trene, uansett alder. Jeg har også laget et kursopplegg som jeg kaller «fra unghund til voksen». Dette kurset er for unghunden som er i rampe-perioden og som har glemt alt som den før har lært (ler) 😉

Disse kursene kan også settes opp som helgekurs.

Jeg holder det som jeg kaller for temakurs. Dette er kurs som går over tre kvelder, eller noen timer en lørdag og en eller to kvelder etter det. Disse kursene er f.eks. «innkalling + kontroll og samarbeid»,  «gå fint i bånd + passeringstrening» og innføringskurs i klikker-trening. Det er nemlig ikke bare å «klikke i veg», det er litt mere avansert enn som så. På dette kurset legger vi mye vekt på forsterkningskvalitet, forsterkningsfrekvens, timing og kriteriesetting.

Jeg holder også helgekurs: nybegynnerkurs i spor, nybegynner runderingskurs og kantarellsøkkurs. Dette er utrolig morsomme kurs som er for «hverdagshunden». Dvs. alle oss som er «vanlige» hundeeiere, som kun vil aktivisere hunden vår og ha det morsomt og trivelig sammen.

Jeg holder også det som jeg kaller for aktiviseringskurs. Dette er kurs hvor deltagerne får en liten smakebit av forskjellige hundesporter. Kurset er ikke for de som trener aktivt i hundesportene, men for dem som ønsker å få en liten introduksjon til de forskjellige hundesportene. Kurset går over fire kvelder, eller to lørdager. Vi gjør oss litt kjent med hundesportene smeller, kreativ lydighet (triks og dans til musikk), agility og rally-lydighet. Dette er et kurs for absolutt alle 🙂

IMG_2787

Kanskje har du ikke lyst til å delta på kurs, men heller komme og trene sammen med andre hundeeiere?  «Trening for alle» er faktisk trening for alle. Her møtes vi på Låplassen for å trene og å kose oss sammen. De som kommer har planlagt egen trening og så hjelper vi hverandre som best vi kan. Hunden din trenger ikke å kunne så mye for å bli med, dette er et tilbud til absolutt alle. Mere info om treningene finner du HER.

Ja, det er ikke enkelt å vite hvilke kurs som jeg skal sette opp og som kan være interessante for deg som hundeeier. Uansett, jeg kommer til å ha en flott kursvår på Låplassen denne våren også, akkurat som jeg pleier å ha.

VELKOMMEN PÅ KURS, mvh. Hilde.

 

Et lite julebrev.

Jeg vil få takke alle som har deltatt på kurs, privattimer, treninger og treff dette året. Jeg har hatt utrolig mange flotte stunder sammen med dere og hundene deres. Vi har ledd sammen og noen ganger også grått sammen, vi har diskutert hundetrening og atferd, funnet løsninger på problemer og hatt mange “gjennombrudd” i treningen. Jeg har møtt så utrolig mange trivelige folk og flotte hunder. Dere har gjort at det å planlegge kurs og også hver enkelt kurskveld, har gått som en lek. Tusen takk!
Fine tre
Ebbie har ikke vært så mye involvert i kursene mine denne høsten. Hun har vært min aller beste og trofaste hjelpe-instruktør i flere år og har vært til utrolig stor hjelp for meg. Ebbie ble 10 år i sommer og da ble hun pensjonert fra hjelpe-instruktørjobben. Hun elsker å trene og å jobbe fortsatt og det får hun lov til også, omtrent hver eneste dag. Pia kommer nok til å overta jobben for Ebbie til våren, for hun har virkelig kommet seg når det gjelder lyst og glede til å trene. Fanterampen er blitt 12 år og nyter tilværelsen som “alenehund” hos min datter Martine og samboer David. De er kjempeflinke med han og gir han et så utrolig godt liv. Det er jeg veldig takknemlig for. Fant er sammen med meg og “jentene” når det blir mye jobb og annet på dem, og da har vi noen skikkelig gode dager sammen.
Nå står jula for døra og vi skal nyte god mat, samvær med dem som vi er glad i og kose oss med våre fir-beinte bestevenner. Jeg har ikke satt opp noen nye kurs for våren – 18 enda, jeg får se hva det blir til. Det jeg gleder meg veldig til, er at jeg skal undervise noen helger v. Innlandet Hundesenter sin hundetrener-utdannelse. Det blir veldig morsomt og så blir det fint å få noen “kollegaer” å diskutere med og å samarbeide med.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle ei riktig god jul og et godt nytt år. Jeg håper at vi sees i 2018.
God juleklem fra Hilde.

14. desember. Super-innkalling = krise-innkalling.

Jeg har trent mye på det jeg kaller for «super-innkalling». Jeg skiller mellom super-innkalling og hverdags-innkalling. Hverdags-innkallingen er dette: «kom hit da, Ebbie», «hit», «her», «nå må dere komme» osv. Noen ganger får hundene en godbit når de kommer, andre ganger ikke.

Jeg trener inn super-innkallingen på en helt spesiell måte, som fungerer veldig fint for meg og hundene mine. Denne fremgangsmåten benytter jeg meg av når jeg holder kurs og privattimer, også.

Tanken er at når hundene hører denne spesielle innkallings-lyden, skal de omtrent «snu i lufta» og komme i full fres inn til meg. Hundene skal ha en kjempestor forventning og stor motivasjon til meg, og belønningen som de får inne hos meg. Jeg skal ha en mye større verdi for hundene, enn alle andre fristelser rundt meg. Lyden blir trent inn og skal være omtrent automatisert, og «sitte» når en virkelig trenger det.

Dette er noen av leikene mine hunder er glade i å bli belønnet med + godbiter, selvsagt. Finn den typen belønning som din hund virkelig elsker. Da kommer du langt når du trener innkalling. Husk bare at verdien på belønningen kan variere over tid, og at du derfor må bytte belønning innimellom.

P1020588

P1020594

P1020559

Fanterampen liker å leke med fuglen sin. Den pleier jeg å bruke som belønning, når han går spor.

P1020500

Jeg har brukt super-innkallingen flere ganger og jeg blir like glad for at den fungerer hver gang jeg bruker den. En av gangene jeg brukte den, var da jeg gikk tur med Pia og Ebbie i Ljøtelende.

Vi gikk ned mot Tunhovdfjorden og plutselig begynte Pia å «jakte». Hun sprang med bust på nakken, hoppet og spratt hit og dit og jeg skjønte med en gang at her var det et eller flere dyr. Eller så hadde det vært noen dyr der like før vi kom. Jeg kikket meg rundt, men jeg så kun ekornspor og harespor i nysnøen. Jeg kunne ikke se noen dyr og tenkte at vi skulle gå litt til før vi snudde. Pia og Ebbie sprang rundt i full fart fortsatt og jeg begynte å bli litt engstelig for hvilket dyr som hadde vært der. Da jeg kom opp på en liten bakketopp, så jeg dem. Reinsdyr, en kjempestor flokk! De sto helt stille foran meg, omtrent som en vegg. De sto med ansiktene mot meg og jeg kjente at jeg nesten fikk panikk. Pia og Ebbie sto mellom meg og flokken, på ganske lang avstand fra meg. Jeg bråsnudde, ropte ut super-innkallingslyden min og tok beina fatt. Jeg sprang alt det jeg var god for. Da jeg snudde meg for å se hvordan det gikk med Pia og Ebbie, kom de i full fres mot meg og stoppet ikke før de sto helt nærme meg. Super-innkallingen handler bla. om at hundene skal komme helt inn til meg, og ikke stoppe på noen meters avstand fra meg.

Jeg hadde ikke med meg noen belønning til dem (antageligvis første gang i historien), men jeg kastet vottene rundt meg og så lekte vi heftig med dem,  – lenge. Lek er nemlig en kjempefin belønning for Pia og Ebbie.

Jeg hørte ingen hover og dundrende bein, derfor regnet jeg med at flokken fortsatt sto stille. Vi gikk i motsatt retning en times tid og heldigvis møtte vi ikke på flere reinsdyr på turen.

En annen gang jeg brukte super-innkallingen min, var da vi gikk i samme området og det plutselig dukket opp noen mennesker bak oss. Det er ytterst sjelden at jeg møter noen mennesker i Ljøtelende, faktisk. Pia og Ebbie var i fullt sprang mot dem, men brå-snudde og kom helt inn til meg da jeg brukte super-innkallingslyden. Fant klarte jeg å få stoppet før han fikk sprunget avgårde, og det var nok lurt. Denne gangen hadde jeg med meg godbiter (tørka lever) og gjett om jeg var raus med å gi hundene disse godbitene. Vi fant også en pinne som vi leika med, og etter belønningen hadde hundene helt glemt menneskene som nå hadde gått forbi oss.

DERFOR: tren på innkallingen så ofte som du kan. Hvis du ikke har gjort det, kan du heller ikke bli irritert på hunden din, hvis den ikke kommer når du roper på den. Så enkelt er det egentlig!

NOEN ENKLE RÅD VEDR. INNKALLINGSTRENINGEN.

  • Lag deg en kjempefin innkallings-lyd, en som er lett for deg å bruke og som kan høres på lang avstand. Ikke bruk kommandoene som du benytter deg av, på hverdags-innkallingen.
  • Vær konsekvent og belønn hver gang du trener innkalling.
  • Finn verdens beste belønning og ikke bruk denne i andre situasjoner. Belønningen skal være et «knapphetsgode» og må derfor ikke ligge fremme til fri benyttelse. Bytt belønning etter en tid, slik at det blir variasjon i belønningene.
  • Tren i situasjoner som du vet dere kommer opp i. Bruk langline for å ha kontroll på hunden din.
  • Tren på forskjellige plasser. Det er viktig.
  • Legg opp treningen slik at hunden har mulighet for å lykkes.
  • Øk vanskelighetsgraden på treningen litt etter litt. Husk at mestring gir selvtillit for hunden (og deg).
  • Når du trener og hunden ikke kommer på innkalling nr 3, må du gjøre det lettere for hunden. Ta på langline slik at du får kontroll.
  • Bruk god tid når du belønner (ikke bare gi en godbit, det holder ikke).
  • Ikke bruk sint stemme eller vær negativ når du trener innkalling. Innkalling skal bare gi gode følelser hos hunden din og motivere den til å komme helt inn til deg.
  • Hvis hunden kommer sakte mot deg, kan den ha reagert på din litt negative stemme. Den prøver derfor å dempe deg ved å gå sakte. Dette gjør hundene i en slik situasjon. Hunden er derfor ikke ulydig, og skal for guds skyld ikke bli «tatt» eller annet (f.eks. et sint kropp-språk fra deg), når den kommer inn til deg.
  • Hvis hunden din ikke kommer, må du gjøre det lettere for den i å lykkes. Bli ikke sint på hunden din i en slik situasjon. Tren mere.
  • Ikke «bruk opp» super-innkallingslyden din. Det gjør du når du ikke alltid belønner hunden etter at du har ropt på den. Hunden mister da forventningen og gleden den føler når den kommer helt inn til deg. Bruk heller hverdags-innkallingen i slike situasjoner.

Jeg kunne ha skrevet mye mere, både om teori og praktisk innkallings-trening. Det får du hvis du deltar på et innkallings-kurs. I hvert fall hos meg.

UT OG TREN INNKALLING OG HA DET MORSOMT UNDERVEIS.

11. desember. Er det lov å kastrere hunder i Norge?

Legg særlig merke til de to siste kapitlene. Der står det at problematferd ikke forsvinner ved kastraksjon. Tvert imot, det ender mange ganger med et helt annet tragisk utfall.

Mattilsynet skriver på sin hjemmeside: 

SITAT: «I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd. Det er også tillatt å kastrere enkelte typer brukshunder, som for eksempel førerhunder, når dette er nødvendig for at hunden skal fungere i sin viktige jobb.

I mange land er det svært vanlig å kastrere hunder. Inngrepet gjøres gjerne rutinemessig for å forebygge uønsket formering eller på annen måte gjøre hundeholdet enklere for eieren. Slik rutinemessig eller forebyggende kastrering, for eksempel for å slippe bryderi med løpetid eller unngå kreft i kjønnsorganer, er ikke i tråd med den norske dyrevelferdsloven.

Kastrering er et kirurgisk inngrep hvor testiklene eller eggstokkene fjernes eller ødelegges. Kastrering av hannhund er et relativt enkelt inngrep, mens kastrering av tispe er en større operasjon. Alle kirurgiske inngrep utsetter hunden for belastninger og potensielle komplikasjoner, bl.a. i form av smerte, blødning og infeksjon.

Kastrerte hunder produserer ikke lenger kjønnshormoner. Dette kan påvirke hundens helse og velferd, både positivt og negativt. Inkontinens (urinlekkasje) og fedme (at hunden blir overvektig) er noen kjente bivirkninger. Mange hunder endrer også atferd etter kastrering.

Det er vanlig å kastrere hunder for å forsøke å løse atferdsproblemer. For eksempel plages noen tisper av innbilte svangerskap eller store humørsvingninger relatert tilbrunstsyklusen. Noen hannhunder plages av unormalt høy kjønnsdrift som gir langvarig frustrasjon, vekttap eller andre problemer. I slike tilfeller kan kastrering være akseptabelt fordi inngrepet gir en velferdsgevinst for hunden som overgår ulempene.

JEG BER DERE LEGG MERKE TIL:  Det er bare når hundens problematferd skyldes påvirkning fra kjønnshormoner at kastrering vil være et effektivt tiltak. Mange atferder som oppleves som et problem for hundeeieren har andre årsaker enn kjønnsdrift. Aggresjon kan for eksempel skyldes at hunden er engstelig eller usikker. I slike tilfeller vil ikke kastrering ha noen effekt på problemet. Tvert i mot kan hundens problematferd bli verre eller det kan oppstå nye problemer.

Ofte er den beste måten å behandle problematferd på å få hjelp til å trene hunden til å endre atferd. Før du bestemmer deg for å kastrere hunden din, må du forsikre deg om at dette er den riktige behandlingen av problemet og at hunden din vil få et bedre liv etter inngrepet. Dette er noe som veterinæren og andre personer med faglig kunnskap om temaet (atferdsterapeuter) kan hjelpe deg å vurdere». SITAT SLUTT.

Det er dessverre altfor mange hannhunder som blir kastrert i dag, fordi eier og veterinær kommer til enighet om det. Eier ønsker hjelp fordi hunden utagerer på andre hunder, den bjeffer og gjør utfall, hunden rir på andre hunder osv. Dette blir av eier og veterinær tolket som sinne og aggresjon, noe som det i de aller fleste tilfeller ikke er. Problematferd blir ikke løst ved å kastrere hunden, snarere tvert i mot. Veldig mange hunder blir dårligere enn før, de forandrer atferd negativt, de blir vanskelige å ha i hus, de gjør oftere utfall på tur og de får generelt mye dårligere selvtillit. Noen hunder er dessverre også blitt avlivet som følge av at de er blitt kastrert.

Jeg skulle ønske at flere som vurderer å kastrere hannhundene sine tok en prat med en utdannet atferdskonsulent først, slik at vi kunne diskutert hva som er problemet. De aller fleste hunder som gjør utfall/bjeffer, gjør det fordi de er redde/engstelige. De er ikke sinte. Veldig mange hunder som rir på andre hunder, gjør det pga. stress, ikke fordi de skal «klatre på rangstigen».  Mange hundeeiere blir sinte på hundene sine når de oppfører seg slik og det har ingen hensikt. Vi kan ikke straffe redsel og usikkerhet hos en hund, da blir alt bare mye verre. Ved å ta en prat om hundens atferd, kan vi finne en løsning og lage et treningsopplegg, som gjør at hunden din blir mere selvsikker og trygg og at den til slutt klarer å oppføre seg slik som vi ønsker at hunden skal.

I sommer og høst har jeg hatt flere hunder på konsultasjon, som er kastrerte. Felles for dem, er at problematferden virkelig har eskalert og hundene og familiene deres har det virkelig ikke greit. Mitt råd til dere som lurer på om dere skal kastrere hundene deres, er: i tillegg til å prate med veterinær, ta en prat med en atferdskonsulent først og diskuter hva som er problemet. Som oftest lar ting seg ordne med et treningsopplegg som blir satt opp av oss, som eier og hund må følge. Det er også viktig med et par oppfølgings-timer, for å eventuelt justere på treningsopplegget og å komme videre i treningen.

Å kastrere hunder er som oftest ikke veien å gå, når det kommer til problematferd. Ta kontakt, hvis du lurer på om din hunds atferd er på det mentale plan eller om det er noe som bør løses ved å kastrere den.

 

2. desember. Håndtarget som innkallings-signal. Del 1.

HÅNDTARGET.

Prosessen for å lære hunden å berøre håndflaten vår, ei kjegle, en post-it lapp og f.eks ei musematte er veldig lik. Bare fantasien setter grenser for hva du kan lære hunden din å berøre. Noen bruker target når de trener lydighet, apportering, agility, freestyle, rally-lydighet og til å f.eks. lære hundene å slå på/av lyset, lukke skuffer og å komme på innkalling.

Jeg bruker en klikker i treningen, for da er det mye lettere å få riktig timing på belønningen. Hunden blir veiledet på aller beste måte.

images

Å LÆRE INN HÅNDTARGET.

  • Start med hånda på ryggen, hunden står foran deg (du skal IKKE kommandere hunden i en «sitt» eller noe annet), ta fram hånda med håndflata mot hunden. Hvis hunden kaster et blikk på hånda di: si belønningsordet ditt (eller klikk), hent belønningen med den andre hånda fra lomma og legg den i hånda som hunden skal touche. Ta deretter hånda bak på ryggen igjen, og start på nytt.

Hvorfor jeg gir belønningen fra hånda som hunden skal touche, er for å gjøre den hånda mere interessant for hunden.

OBS: ikke stikk håndflata inn i ansiktet på hunden. Da jobber du og ikke hunden. Det er hunden som faktisk skal velge å berøre hånda!  Ha belønningen skjult i lomma eller i den andre hånda, som du har gjemt for hunden bak på ryggen. Hunden skal ikke se belønnningen nå. Alt fokuset skal være på deg og hånden som du viser frem.

  • Ta fram hånda, hunden kaster et blikk og beveger seg litt mot hånda, si ditt b.o./klikk, belønn på måten som beskrevet over og ta hånda bak på ryggen igjen.
  • Hold fram hånda, når hunden berører den, sier du b.o/klikker og belønner. Repeter dette noen ganger.
  • Noen hunder snuser på hånda med en gang du strekker frem hånda. Gjør hunden det, sier du belønningsordet ditt/klikker når snuta er i hånda, og belønner. Da hopper du over treningen som er beskrevet over dette punktet.
  • Så snart hunden setter snuta i håndflaten når du strekker ut hånda (den har begynt å skjønne øvelsen), gjør du det litt vanskeligere for hunden. Du skal nå starte med å bevege hånda di litt bort fra hunden. Kun ca 10 cm. ikke lengre. Det er viktig å ikke gå for fort frem på dette punktet. Går du for fort frem, vil innlæringen bli dårligere og den vil gå mye saktere fremover. Når hunden følger etter hånda di + setter snuta i hånda, sier du b.o./klikker og belønner. Repeter noen ganger mens du beveger hånda di til høgre og venstre, opp og ned. Husk kun ca 10 cm. forflytning først. Når det går bra på den avstanden, hever du kriteriene litt etter litt.
  • Neste skritt er at du går et par skritt bakover og strekker ut hånda. Nå skal hunden berøre håndflata de i bevegelse. Ikke gå for langt, øk lengden hunden må følge etter det, veldig forsiktig. Et lite skritt ad gangen. Ta fire-fem vellykkede repetisjoner med kun ett skritt i bevegelse fra hunden. Når dette fungerer, kan du legge til et skritt til. Gjør 4-5 vellykkede repetisjoner nå også, før du beveger deg et par skritt til. Sakte og god innlæring, gir best og varig resultat.

SLIK ER STARTEN PÅ ØVELSEN «INNKALLING M. HÅNDTARGET».

Til nå har du gitt belønningen fra hånda di. Neste skritt nå, er at belønningen skal kastes to-tre meter fra deg, etter at du har sagt b.o./klikket. Da vil hunden være på litt avstand fra deg, når neste repetisjon starter, og den vil måtte gå mot deg for å repetere treningen.

  • Vis hånda di til hunden, når den snuser på hånda di, si b.o./klikk , kast belønningen fra deg (ikke så langt de første gangene + at hunden må se hvor belønningen havner) og så venter du til hunden har funnet og spist belønningen sin.
  • Når du ser at den tar kontakt med deg/ser på deg etter at den har spist beønningen sin, viser du frem hånda igjen og repeter forrige punkt. Dette gjør du noen ganger, til du ser at hunden har skjønt at den skal komme helt inn og touche håndflata d på nytt.
  • Nå kan du øke lengden mellom godbiten og deg. Kun litt og litt ad gangen. Når hunden har touchet hånda di, du har sagt b.o./klikket og kastet belønningen fra deg noen meter, skal du rygge et par meter FRA hunden. Nå blir avstanden enda litt større og hunden får lengre avstand til deg og neste repetisjon. Gjenta noen ganger og øk lengden sakte med sikkert.

Tren i korte økter, og slutt før hunden går lei. Det er viktig. Vi ønsker ikke at hunden skal bli så sliten at den gleder seg til å få pause. Vi skal avslutte før hunden går lei og når den jobber og er glad. Da vil pausa være kjedelig og treningen morsom.

I morgen skal jeg skrive om hvordan du praktisk kan benytte håndtarget som innkallings-signal.

LYKKE TIL, hilsen Hilde.