BLOGG/REFERAT/ARTIKLER

Tanker om kurs, våren – 18.

Ja, da er tida inne for å finne ut hvilke kurs som jeg skal sette opp denne våren. Jeg pleier å starte opp igjen etter påske og holde på til midten av juni. Privattimer er noe som «ruller og går» hele året, så de fortsetter som vanlig.

 

IMG_2789

Det blir enten «vanlige» kurs som går over 6 kvelder. Det er valpekurs, grunnkurs/hverdagslydighet, kurset som jeg kaller «kontakt, kontroll og samarbeid» (mitt eget konsept, faktisk) og pøbelkurset. Pøbelkurset er for hunder som har deltatt på et kurs før (spiller ingen rolle hvor de har deltatt på kurs), fra unghunden og helt opp til den eldre hunden. Her er det hunder fra 2 år og oppover til 8 – 9 år som deltar. Husk at alle hunder vil jobbe og trene, uansett alder. Jeg har også laget et kursopplegg som jeg kaller «fra unghund til voksen». Dette kurset er for unghunden som er i rampe-perioden og som har glemt alt som den før har lært (ler) 😉

Disse kursene kan også settes opp som helgekurs.

Jeg holder det som jeg kaller for temakurs. Dette er kurs som går over tre kvelder, eller noen timer en lørdag og en eller to kvelder etter det. Disse kursene er f.eks. «innkalling + kontroll og samarbeid»,  «gå fint i bånd + passeringstrening» og innføringskurs i klikker-trening. Det er nemlig ikke bare å «klikke i veg», det er litt mere avansert enn som så. På dette kurset legger vi mye vekt på forsterkningskvalitet, forsterkningsfrekvens, timing og kriteriesetting.

Jeg holder også helgekurs: nybegynnerkurs i spor, nybegynner runderingskurs og kantarellsøkkurs. Dette er utrolig morsomme kurs som er for «hverdagshunden». Dvs. alle oss som er «vanlige» hundeeiere, som kun vil aktivisere hunden vår og ha det morsomt og trivelig sammen.

Jeg holder også det som jeg kaller for aktiviseringskurs. Dette er kurs hvor deltagerne får en liten smakebit av forskjellige hundesporter. Kurset er ikke for de som trener aktivt i hundesportene, men for dem som ønsker å få en liten introduksjon til de forskjellige hundesportene. Kurset går over fire kvelder, eller to lørdager. Vi gjør oss litt kjent med hundesportene smeller, kreativ lydighet (triks og dans til musikk), agility og rally-lydighet. Dette er et kurs for absolutt alle 🙂

IMG_2787

Kanskje har du ikke lyst til å delta på kurs, men heller komme og trene sammen med andre hundeeiere?  «Trening for alle» er faktisk trening for alle. Her møtes vi på Låplassen for å trene og å kose oss sammen. De som kommer har planlagt egen trening og så hjelper vi hverandre som best vi kan. Hunden din trenger ikke å kunne så mye for å bli med, dette er et tilbud til absolutt alle. Mere info om treningene finner du HER.

Ja, det er ikke enkelt å vite hvilke kurs som jeg skal sette opp og som kan være interessante for deg som hundeeier. Uansett, jeg kommer til å ha en flott kursvår på Låplassen denne våren også, akkurat som jeg pleier å ha.

VELKOMMEN PÅ KURS, mvh. Hilde.

 

Et lite julebrev.

Jeg vil få takke alle som har deltatt på kurs, privattimer, treninger og treff dette året. Jeg har hatt utrolig mange flotte stunder sammen med dere og hundene deres. Vi har ledd sammen og noen ganger også grått sammen, vi har diskutert hundetrening og atferd, funnet løsninger på problemer og hatt mange “gjennombrudd” i treningen. Jeg har møtt så utrolig mange trivelige folk og flotte hunder. Dere har gjort at det å planlegge kurs og også hver enkelt kurskveld, har gått som en lek. Tusen takk!
Fine tre
Ebbie har ikke vært så mye involvert i kursene mine denne høsten. Hun har vært min aller beste og trofaste hjelpe-instruktør i flere år og har vært til utrolig stor hjelp for meg. Ebbie ble 10 år i sommer og da ble hun pensjonert fra hjelpe-instruktørjobben. Hun elsker å trene og å jobbe fortsatt og det får hun lov til også, omtrent hver eneste dag. Pia kommer nok til å overta jobben for Ebbie til våren, for hun har virkelig kommet seg når det gjelder lyst og glede til å trene. Fanterampen er blitt 12 år og nyter tilværelsen som “alenehund” hos min datter Martine og samboer David. De er kjempeflinke med han og gir han et så utrolig godt liv. Det er jeg veldig takknemlig for. Fant er sammen med meg og “jentene” når det blir mye jobb og annet på dem, og da har vi noen skikkelig gode dager sammen.
Nå står jula for døra og vi skal nyte god mat, samvær med dem som vi er glad i og kose oss med våre fir-beinte bestevenner. Jeg har ikke satt opp noen nye kurs for våren – 18 enda, jeg får se hva det blir til. Det jeg gleder meg veldig til, er at jeg skal undervise noen helger v. Innlandet Hundesenter sin hundetrener-utdannelse. Det blir veldig morsomt og så blir det fint å få noen “kollegaer” å diskutere med og å samarbeide med.
Da gjenstår det bare å ønske dere alle ei riktig god jul og et godt nytt år. Jeg håper at vi sees i 2018.
God juleklem fra Hilde.

14. desember. Super-innkalling = krise-innkalling.

Jeg har trent mye på det jeg kaller for «super-innkalling». Jeg skiller mellom super-innkalling og hverdags-innkalling. Hverdags-innkallingen er dette: «kom hit da, Ebbie», «hit», «her», «nå må dere komme» osv. Noen ganger får hundene en godbit når de kommer, andre ganger ikke.

Jeg trener inn super-innkallingen på en helt spesiell måte, som fungerer veldig fint for meg og hundene mine. Denne fremgangsmåten benytter jeg meg av når jeg holder kurs og privattimer, også.

Tanken er at når hundene hører denne spesielle innkallings-lyden, skal de omtrent «snu i lufta» og komme i full fres inn til meg. Hundene skal ha en kjempestor forventning og stor motivasjon til meg, og belønningen som de får inne hos meg. Jeg skal ha en mye større verdi for hundene, enn alle andre fristelser rundt meg. Lyden blir trent inn og skal være omtrent automatisert, og «sitte» når en virkelig trenger det.

Dette er noen av leikene mine hunder er glade i å bli belønnet med + godbiter, selvsagt. Finn den typen belønning som din hund virkelig elsker. Da kommer du langt når du trener innkalling. Husk bare at verdien på belønningen kan variere over tid, og at du derfor må bytte belønning innimellom.

P1020588

P1020594

P1020559

Fanterampen liker å leke med fuglen sin. Den pleier jeg å bruke som belønning, når han går spor.

P1020500

Jeg har brukt super-innkallingen flere ganger og jeg blir like glad for at den fungerer hver gang jeg bruker den. En av gangene jeg brukte den, var da jeg gikk tur med Pia og Ebbie i Ljøtelende.

Vi gikk ned mot Tunhovdfjorden og plutselig begynte Pia å «jakte». Hun sprang med bust på nakken, hoppet og spratt hit og dit og jeg skjønte med en gang at her var det et eller flere dyr. Eller så hadde det vært noen dyr der like før vi kom. Jeg kikket meg rundt, men jeg så kun ekornspor og harespor i nysnøen. Jeg kunne ikke se noen dyr og tenkte at vi skulle gå litt til før vi snudde. Pia og Ebbie sprang rundt i full fart fortsatt og jeg begynte å bli litt engstelig for hvilket dyr som hadde vært der. Da jeg kom opp på en liten bakketopp, så jeg dem. Reinsdyr, en kjempestor flokk! De sto helt stille foran meg, omtrent som en vegg. De sto med ansiktene mot meg og jeg kjente at jeg nesten fikk panikk. Pia og Ebbie sto mellom meg og flokken, på ganske lang avstand fra meg. Jeg bråsnudde, ropte ut super-innkallingslyden min og tok beina fatt. Jeg sprang alt det jeg var god for. Da jeg snudde meg for å se hvordan det gikk med Pia og Ebbie, kom de i full fres mot meg og stoppet ikke før de sto helt nærme meg. Super-innkallingen handler bla. om at hundene skal komme helt inn til meg, og ikke stoppe på noen meters avstand fra meg.

Jeg hadde ikke med meg noen belønning til dem (antageligvis første gang i historien), men jeg kastet vottene rundt meg og så lekte vi heftig med dem,  – lenge. Lek er nemlig en kjempefin belønning for Pia og Ebbie.

Jeg hørte ingen hover og dundrende bein, derfor regnet jeg med at flokken fortsatt sto stille. Vi gikk i motsatt retning en times tid og heldigvis møtte vi ikke på flere reinsdyr på turen.

En annen gang jeg brukte super-innkallingen min, var da vi gikk i samme området og det plutselig dukket opp noen mennesker bak oss. Det er ytterst sjelden at jeg møter noen mennesker i Ljøtelende, faktisk. Pia og Ebbie var i fullt sprang mot dem, men brå-snudde og kom helt inn til meg da jeg brukte super-innkallingslyden. Fant klarte jeg å få stoppet før han fikk sprunget avgårde, og det var nok lurt. Denne gangen hadde jeg med meg godbiter (tørka lever) og gjett om jeg var raus med å gi hundene disse godbitene. Vi fant også en pinne som vi leika med, og etter belønningen hadde hundene helt glemt menneskene som nå hadde gått forbi oss.

DERFOR: tren på innkallingen så ofte som du kan. Hvis du ikke har gjort det, kan du heller ikke bli irritert på hunden din, hvis den ikke kommer når du roper på den. Så enkelt er det egentlig!

NOEN ENKLE RÅD VEDR. INNKALLINGSTRENINGEN.

  • Lag deg en kjempefin innkallings-lyd, en som er lett for deg å bruke og som kan høres på lang avstand. Ikke bruk kommandoene som du benytter deg av, på hverdags-innkallingen.
  • Vær konsekvent og belønn hver gang du trener innkalling.
  • Finn verdens beste belønning og ikke bruk denne i andre situasjoner. Belønningen skal være et «knapphetsgode» og må derfor ikke ligge fremme til fri benyttelse. Bytt belønning etter en tid, slik at det blir variasjon i belønningene.
  • Tren i situasjoner som du vet dere kommer opp i. Bruk langline for å ha kontroll på hunden din.
  • Tren på forskjellige plasser. Det er viktig.
  • Legg opp treningen slik at hunden har mulighet for å lykkes.
  • Øk vanskelighetsgraden på treningen litt etter litt. Husk at mestring gir selvtillit for hunden (og deg).
  • Når du trener og hunden ikke kommer på innkalling nr 2, må du gjøre det lettere for hunden.
  • Bruk god tid når du belønner (ikke bare gi en godbit, det holder ikke).
  • Ikke bruk sint stemme eller vær negativ når du trener innkalling. Innkalling skal bare gi gode følelser hos hunden din og motivere den til å komme helt inn til deg.
  • Hvis hunden kommer sakte mot deg, kan den ha reagert på din litt negative stemme. Den prøver derfor å dempe deg ved å gå sakte. Dette gjør hundene i en slik situasjon. Hunden er derfor ikke ulydig, og skal for guds skyld ikke bli «tatt» eller annet (f.eks. et sint kropp-språk fra deg), når den kommer inn til deg.
  • Hvis hunden din ikke kommer, må du gjøre det lettere for den i å lykkes. Bli ikke sint på hunden din i en slik situasjon. Tren mere.
  • Ikke «bruk opp» super-innkallingslyden din. Det gjør du når du ikke alltid belønner hunden etter at du har ropt på den. Hunden mister da forventningen og gleden den føler når den kommer helt inn til deg. Bruk heller hverdags-innkallingen i slike situasjoner.

Jeg kunne ha skrevet mye mere, både om teori og praktisk innkallings-trening. Det får du hvis du deltar på et innkallings-kurs. I hvert fall hos meg.

UT OG TREN INNKALLING OG HA DET MORSOMT UNDERVEIS.

11. desember. Er det lov å kastrere hunder i Norge?

Legg særlig merke til de to siste kapitlene. Der står det at problematferd ikke forsvinner ved kastraksjon. Tvert imot, det ender mange ganger med et helt annet tragisk utfall.

Mattilsynet skriver på sin hjemmeside: 

SITAT: «I Norge er det bare lov å kastrere hunder når det er nødvendig ut fra hensynet til den enkelte hundens helse eller velferd. Det er også tillatt å kastrere enkelte typer brukshunder, som for eksempel førerhunder, når dette er nødvendig for at hunden skal fungere i sin viktige jobb.

I mange land er det svært vanlig å kastrere hunder. Inngrepet gjøres gjerne rutinemessig for å forebygge uønsket formering eller på annen måte gjøre hundeholdet enklere for eieren. Slik rutinemessig eller forebyggende kastrering, for eksempel for å slippe bryderi med løpetid eller unngå kreft i kjønnsorganer, er ikke i tråd med den norske dyrevelferdsloven.

Kastrering er et kirurgisk inngrep hvor testiklene eller eggstokkene fjernes eller ødelegges. Kastrering av hannhund er et relativt enkelt inngrep, mens kastrering av tispe er en større operasjon. Alle kirurgiske inngrep utsetter hunden for belastninger og potensielle komplikasjoner, bl.a. i form av smerte, blødning og infeksjon.

Kastrerte hunder produserer ikke lenger kjønnshormoner. Dette kan påvirke hundens helse og velferd, både positivt og negativt. Inkontinens (urinlekkasje) og fedme (at hunden blir overvektig) er noen kjente bivirkninger. Mange hunder endrer også atferd etter kastrering.

Det er vanlig å kastrere hunder for å forsøke å løse atferdsproblemer. For eksempel plages noen tisper av innbilte svangerskap eller store humørsvingninger relatert tilbrunstsyklusen. Noen hannhunder plages av unormalt høy kjønnsdrift som gir langvarig frustrasjon, vekttap eller andre problemer. I slike tilfeller kan kastrering være akseptabelt fordi inngrepet gir en velferdsgevinst for hunden som overgår ulempene.

JEG BER DERE LEGG MERKE TIL:  Det er bare når hundens problematferd skyldes påvirkning fra kjønnshormoner at kastrering vil være et effektivt tiltak. Mange atferder som oppleves som et problem for hundeeieren har andre årsaker enn kjønnsdrift. Aggresjon kan for eksempel skyldes at hunden er engstelig eller usikker. I slike tilfeller vil ikke kastrering ha noen effekt på problemet. Tvert i mot kan hundens problematferd bli verre eller det kan oppstå nye problemer.

Ofte er den beste måten å behandle problematferd på å få hjelp til å trene hunden til å endre atferd. Før du bestemmer deg for å kastrere hunden din, må du forsikre deg om at dette er den riktige behandlingen av problemet og at hunden din vil få et bedre liv etter inngrepet. Dette er noe som veterinæren og andre personer med faglig kunnskap om temaet (atferdsterapeuter) kan hjelpe deg å vurdere». SITAT SLUTT.

Det er dessverre altfor mange hannhunder som blir kastrert i dag, fordi eier og veterinær kommer til enighet om det. Eier ønsker hjelp fordi hunden utagerer på andre hunder, den bjeffer og gjør utfall, hunden rir på andre hunder osv. Dette blir av eier og veterinær tolket som sinne og aggresjon, noe som det i de aller fleste tilfeller ikke er. Problematferd blir ikke løst ved å kastrere hunden, snarere tvert i mot. Veldig mange hunder blir dårligere enn før, de forandrer atferd negativt, de blir vanskelige å ha i hus, de gjør oftere utfall på tur og de får generelt mye dårligere selvtillit. Noen hunder er dessverre også blitt avlivet som følge av at de er blitt kastrert.

Jeg skulle ønske at flere som vurderer å kastrere hannhundene sine tok en prat med en utdannet atferdskonsulent først, slik at vi kunne diskutert hva som er problemet. De aller fleste hunder som gjør utfall/bjeffer, gjør det fordi de er redde/engstelige. De er ikke sinte. Veldig mange hunder som rir på andre hunder, gjør det pga. stress, ikke fordi de skal «klatre på rangstigen».  Mange hundeeiere blir sinte på hundene sine når de oppfører seg slik og det har ingen hensikt. Vi kan ikke straffe redsel og usikkerhet hos en hund, da blir alt bare mye verre. Ved å ta en prat om hundens atferd, kan vi finne en løsning og lage et treningsopplegg, som gjør at hunden din blir mere selvsikker og trygg og at den til slutt klarer å oppføre seg slik som vi ønsker at hunden skal.

I sommer og høst har jeg hatt flere hunder på konsultasjon, som er kastrerte. Felles for dem, er at problematferden virkelig har eskalert og hundene og familiene deres har det virkelig ikke greit. Mitt råd til dere som lurer på om dere skal kastrere hundene deres, er: i tillegg til å prate med veterinær, ta en prat med en atferdskonsulent først og diskuter hva som er problemet. Som oftest lar ting seg ordne med et treningsopplegg som blir satt opp av oss, som eier og hund må følge. Det er også viktig med et par oppfølgings-timer, for å eventuelt justere på treningsopplegget og å komme videre i treningen.

Å kastrere hunder er som oftest ikke veien å gå, når det kommer til problematferd. Ta kontakt, hvis du lurer på om din hunds atferd er på det mentale plan eller om det er noe som bør løses ved å kastrere den.

 

2. desember. Håndtarget som innkallings-signal. Del 1.

HÅNDTARGET.

Prosessen for å lære hunden å berøre håndflaten vår, ei kjegle, en post-it lapp og f.eks ei musematte er veldig lik. Bare fantasien setter grenser for hva du kan lære hunden din å berøre. Noen bruker target når de trener lydighet, apportering, agility, freestyle, rally-lydighet og til å f.eks. lære hundene å slå på/av lyset, lukke skuffer og å komme på innkalling.

Jeg bruker en klikker i treningen, for da er det mye lettere å få riktig timing på belønningen. Hunden blir veiledet på aller beste måte.

images

Å LÆRE INN HÅNDTARGET.

  • Start med hånda på ryggen, hunden står foran deg (du skal IKKE kommandere hunden i en «sitt» eller noe annet), ta fram hånda med håndflata mot hunden. Hvis hunden kaster et blikk på hånda di: si belønningsordet ditt (eller klikk), hent belønningen med den andre hånda fra lomma og legg den i hånda som hunden skal touche. Ta deretter hånda bak på ryggen igjen, og start på nytt.

Hvorfor jeg gir belønningen fra hånda som hunden skal touche, er for å gjøre den hånda mere interessant for hunden.

OBS: ikke stikk håndflata inn i ansiktet på hunden. Da jobber du og ikke hunden. Det er hunden som faktisk skal velge å berøre hånda!  Ha belønningen skjult i lomma eller i den andre hånda, som du har gjemt for hunden bak på ryggen. Hunden skal ikke se belønnningen nå. Alt fokuset skal være på deg og hånden som du viser frem.

  • Ta fram hånda, hunden kaster et blikk og beveger seg litt mot hånda, si ditt b.o./klikk, belønn på måten som beskrevet over og ta hånda bak på ryggen igjen.
  • Hold fram hånda, når hunden berører den, sier du b.o/klikker og belønner. Repeter dette noen ganger.
  • Noen hunder snuser på hånda med en gang du strekker frem hånda. Gjør hunden det, sier du belønningsordet ditt/klikker når snuta er i hånda, og belønner. Da hopper du over treningen som er beskrevet over dette punktet.
  • Så snart hunden setter snuta i håndflaten når du strekker ut hånda (den har begynt å skjønne øvelsen), gjør du det litt vanskeligere for hunden. Du skal nå starte med å bevege hånda di litt bort fra hunden. Kun ca 10 cm. ikke lengre. Det er viktig å ikke gå for fort frem på dette punktet. Går du for fort frem, vil innlæringen bli dårligere og den vil gå mye saktere fremover. Når hunden følger etter hånda di + setter snuta i hånda, sier du b.o./klikker og belønner. Repeter noen ganger mens du beveger hånda di til høgre og venstre, opp og ned. Husk kun ca 10 cm. forflytning først. Når det går bra på den avstanden, hever du kriteriene litt etter litt.
  • Neste skritt er at du går et par skritt bakover og strekker ut hånda. Nå skal hunden berøre håndflata de i bevegelse. Ikke gå for langt, øk lengden hunden må følge etter det, veldig forsiktig. Et lite skritt ad gangen. Ta fire-fem vellykkede repetisjoner med kun ett skritt i bevegelse fra hunden. Når dette fungerer, kan du legge til et skritt til. Gjør 4-5 vellykkede repetisjoner nå også, før du beveger deg et par skritt til. Sakte og god innlæring, gir best og varig resultat.

SLIK ER STARTEN PÅ ØVELSEN «INNKALLING M. HÅNDTARGET».

Til nå har du gitt belønningen fra hånda di. Neste skritt nå, er at belønningen skal kastes to-tre meter fra deg, etter at du har sagt b.o./klikket. Da vil hunden være på litt avstand fra deg, når neste repetisjon starter, og den vil måtte gå mot deg for å repetere treningen.

  • Vis hånda di til hunden, når den snuser på hånda di, si b.o./klikk , kast belønningen fra deg (ikke så langt de første gangene + at hunden må se hvor belønningen havner) og så venter du til hunden har funnet og spist belønningen sin.
  • Når du ser at den tar kontakt med deg/ser på deg etter at den har spist beønningen sin, viser du frem hånda igjen og repeter forrige punkt. Dette gjør du noen ganger, til du ser at hunden har skjønt at den skal komme helt inn og touche håndflata d på nytt.
  • Nå kan du øke lengden mellom godbiten og deg. Kun litt og litt ad gangen. Når hunden har touchet hånda di, du har sagt b.o./klikket og kastet belønningen fra deg noen meter, skal du rygge et par meter FRA hunden. Nå blir avstanden enda litt større og hunden får lengre avstand til deg og neste repetisjon. Gjenta noen ganger og øk lengden sakte med sikkert.

Tren i korte økter, og slutt før hunden går lei. Det er viktig. Vi ønsker ikke at hunden skal bli så sliten at den gleder seg til å få pause. Vi skal avslutte før hunden går lei og når den jobber og er glad. Da vil pausa være kjedelig og treningen morsom.

I morgen skal jeg skrive om hvordan du praktisk kan benytte håndtarget som innkallings-signal.

LYKKE TIL, hilsen Hilde.

Kurs i kreativ lydighet

HELGEKURS, 3. + 4. mars 2018, kl. 10.30 – ca kl. 15.00

5 – 8 deltagere, kurset koster kr. 2.000,00.

Vi skal trene inne i lokalet til Innlandet Hundesenter, kun 2 min. kjøring fra Åråsen stadion på Lillestrøm. Her har vi 360 kvm lokaler tilgjengelig. med bl.a. teorirom, kjøkken, toilett og en treningshall på 160 kvm.

Adressen er :

Tomt Gård
Tomtveien 12
2015 Leirsund


På dette kurset skal vi for det meste trene triks. Vi legger opp treningen individuelt og videreutvikler øvelsene utifra hvor langt deltagerene er kommet. Deltagere som ikke har trent noe fra før, og som gjerne vil vite hva kreativ lydighet går ut på, er hjertelig velkomne.

Vi skal også ha noen «teori-bolker» hver dag, hvor vi bl.a. prater om hvordan vi lager et program, hva som blir vektlagt ved dømming, hjelpemidler, kostyme osv og så skal vi lage et bitte-lite program som vi fremfører søndag ettermiddag. Vi går også gjennom de ti heelwork posisjonene og lærer oss forskjellen på freestyle og HTM.

OM KREATIV LYDIGHET.
 Kreativ lydighet er et beskrivende fellesnavn på Freestyle og Heelwork to Music. Til sammenligning med vanlig lydighet, som er stram i formen og hvor alle hunder skal gjøre identiske og standardiserte øvelser, er det i FS og HTM rom for atskillig mer kreativitet. Hund og fører skal utføre et selvkomponert lydighetsprogram til selvvalgt musikk.

I begge stilarter er det god flyt, godt samarbeid, god teknisk utførelse av øvelser og god tilpasning til musikken som gir høye poengsummer. Selve bedømmingen skjer utifra tre hovedkriterier.

Utførelse, innhold og vanskelighetsgrad, musikk og fortolkning. 

Ved hjelp av koreografi skal man få øvelsene til å flyte sammen til en helhet og bevegelsesmønsteret til hund og fører skal være i takt og samspill med musikken. Om musikken forteller en tydelig historie eller har et tydelig tema skal man forsøke å gjenspeile dette i programmet.

Sagt med andre ord: samarbeid, kreativitet, energi, stil og glede til tolkning av musikk! 

JEG TOK FREESTYLE-INSTRUKTØRUTDANNELSEN MIN I SVERIGE.

Så vidt jeg vet, er jeg en av to i Norge, som har tatt freestyle-instruktørutdannelse.


Norge har ingen egen freestyle-instruktørutdannelse. Jeg reiste derfor til Sverige for å utdanne meg. Jeg tok freestyle-instruktørutdannelsen min i 2009 hos Emma Willblad og Frida Binette, den gangen de drev Stardogs sammen. Vi måtte bestå en teoretisk prøve i det svenske regelverket og vi måtte gjennom en praktisk eksamen. Den praktiske eksamen tok 7 uker. Jeg besto begge deler og fikk tittelen freestyle-instruktør. Jeg har holdt kurs i sporten i 8 år.


Her er kursene som jeg har deltatt på i kreativ lydighet:

  • Freestylekurs, Hund i Fokus, 2007 (Fant).
  • Freestylekurs, Richard Curtis, 2007 (Fant).
  • Freestyleinstruktørutdannelse, 2008/2009 (Fant).
  • Heelwork to Music, Emmy Simonsen, 2009 (Ebbie).
  • Freestylekurs, Frida Binette, 2012 (Ebbie).
  • Freestyle/htm kurs, Karen Sykes og Kath Hardman,  2012 (Ebbie).
  • Dommerutdannelse, Emmy Simonsen, 2012. Jeg tok ikke praktisk eksamen, fordi jeg ønsker å holde kurs og ikke å være dommer.

DETTE ER ET KJEMPEMORSOMT KURS!! BLI MED OG DANS MED HUNDEN DIN, DU OGSÅ. 

Passeringstrening, frisignal og innkalling.

På kursene mine trener vi mye på fri-signal. Det er sikkert mange som synes at jeg maser mye med det, men det er fordi det er en så utrolig nyttig kommando. Jeg vil kunne bestemme hvor lenge hundene mine skal bli i en posisjon (sitt, dekk, stå, stopp og vente bl.a.) og hundene mine skal vite når de kan få lov til å gå ut av den posisjonen som de er i. Mitt frisignal er «værsågod». Hvis jeg vil at hundene skal gjøre noe bestemt etter at de har ventet i en posisjon, virker også «kom», «gå fint» og andre kommandoer som et fri-signal.

Her om kvelden gikk jeg på kveldstur med Pia og Ebbie. De er stort sett greie å gå med, men kan oppføre seg litt «rampete» innimellom. Da drar de veldig i båndet, bjeffer litt og hører ikke så veldig godt på meg. I et kryss kom det ei dame gående, med en toller-gutt i bånd. Toller-gutten dro mot oss, la seg nesten ned og eieren hadde problemer med å få han med seg. Jeg kommanderte «vente» til Pia og Ebbie og de stoppet fint opp foran meg. Jeg gikk et skritt nærmere, slik at båndene deres ikke var stramme. Jeg ønsket at de skulle stå stille av egen fri vilje og ikke av at jeg sto og holdt dem igjen i båndet. Da ble det på en måte deres valg og de som styrte situasjonen.

Jeg roste dem for at de stoppet og ba dem igjen om å «vente». Jeg pratet høyt til dem, slik at de skulle ha mulighet til å høre meg. «Samtalen» vi hadde, hørtes omtrent slik ut: «vente», deretter en liten pause, så sa jeg «fint, flinke jenter». Dette gjentok jeg helt til tolleren hadde kommet seg avgårde. Deretter sa jeg «værsågod», rygget bakover og fikk med meg jentene. De fikk mye ros og godbiter og så fikk de lov til å gå og snuse der tolleren hadde gått. Å snuse der tolleren hadde gått, ble også en belønning for jentene. Slike belønninger kaller jeg for «life-rewards».

Hvorfor jeg rygget bakover før jeg belønnet jentene, var fordi jeg ikke ville at de skulle styrte avgårde etter fri-signalet sitt, og også fordi jeg ville at de skal tenke «bakover» når de var under «vente/stå/stopp-kommandoen» sin.

Hvis ikke Pia og Ebbie hadde stoppet opp da jeg ba dem om det, men fortsatt fremover og dratt i båndet mot hunden, hadde jeg rygget og fått dem med meg ved å si navnene deres (eller en annen kontakt-kommando). Deretter hadde jeg fått dem ned i en «sitt» og stått foran dem. Dvs. at jeg hadde hatt ryggen mot toller-gutten og jentene hadde hatt utsikt til toller`n. Slik har jeg trent mange ganger før, men nå er vi antageligvis kommet til neste kriterie, som er «vent ved siden av meg/foran meg og gå videre når dere får fri-signalet deres».

Vi gikk videre på kveldsturen. I en oppkjørsel hører jeg at en mann roper på hunden sin, men den hørte ikke etter og kom i full fart mot Pia, Ebbie og meg. Det var en blandingshund og jeg tror nok at den veide ca 30 kg. Jeg liker ikke å få hunder «tredd» innpå oss, og kjente at jeg ble litt irritert. «Pust med magen, Hilde», sa jeg til meg selv.

Jeg stoppet opp og ventet for å se om eieren kom, men han kom ikke med en gang. Da slapp jeg båndene, gikk med tydelige skritt bort fra hundene og snudde meg ikke før jeg hadde gått ca 20 -30 meter fra dem. Da snudde jeg meg rundt, ropte mitt «super-innkallings-signal» og løftet armene høyt. Det at jeg løfter armene høyt, er et signal om å komme og leke. Jentene kom som ei kule og den store hann-hunden fulgte selvsagt med. Da først kom eieren ut på veien og han måtte fint komme til meg for å hente hunden sin. Jentene fikk enda mere frolic, ganske mange faktisk og mye ros. Ja, «super-innkallingen» virket som den skulle. Hurra!!

Den aller beste belønningen som mine hunder vet om, er å leke med meg. Jeg har lagt bort noen leker, som er de aller beste hundene vet om, og disse bruker jeg kun når jeg trener «superinnkalling». Da blir disse lekene som et «knapphetsgode» å regne. Hvis de ligger fremme hele tida, vil de ikke bli så spesielle for hundene. Da vil lekene fort miste sin «verdi».

Her er Pia med en av de aller beste lekene som hun vet om. Her har vi «drakamp».

cropped-p10304903.jpg

Fant elsker leverbiter 🙂 Denne ballen i ei snor, er også en stor favoritt. Aller helst liker han leker med skinn, for han er jo en skikkelig jakthund, må vite 😉 P1030436Ebbie er også glad i å leke «drakamp» med meg. Denne leika er en stor favoritt.P1030473Nam..nam… Her får hundene goddis på tur, etter å ha kommet på innkalling. De får ikke bare en liten godbit, men ganske mange. Det skal virkelig lønne seg å komme når jeg roper. De skal også komme helt inn til meg, og ikke stoppe flere meter fra meg.

IMG_2608

Fant med en av mine «fingerlause». Hvis jeg ikke har med meg noen belønning ut på tur, finner jeg gjerne noe annet som jeg kan bruke. Da er vottene eller hanskene mine, en kjempefin belønning.

IMG_0809

Det er viktig at trene inn «super-innkallingen» med den aller, aller beste belønningen som hundene vet om. Da får innkallings-signalet en helt spesiell betydning. Hva som er den aller beste belønningen for hundene, variere litt over tid. Det er det viktig å ta høyde for. Bruker du den samme belønningen hele tiden og veldig ofte, kan noen hunder gå lei. Da virker ikke den belønningen som en super-belønning lenger.

Øvelse gjør mester, ut og tren!