BLOGG/REFERAT/ARTIKLER

Refleksjoner etter ei treningsøkt.

Dette innlegget er egentlig ment som en oppsummering for meg selv om treningen vi gjorde torsdag kveld. Det gir meg også noen ideer til hvordan jeg skal legge opp treningen neste gang vi skal trene med andre hunder.

Vi var 9 ekvipasjer som møttes til trening på Senterplassen på Nes, torsdag den 20. oktober. Alt fra valper til Piamor på 11,5 år.

PIA trente først. Hun måtte som vanlig ta en kikk rundt seg og se på dem som var der, før hun kunne trene. Hun jobbet bra, og det pleier hun å gjøre. Hun er stødig og grei å ha med seg på treninger. Vi trente på lineføring, vendinger, stå m. forstyrrelser og litt triks. Hun ble litt kald etterhvert og hadde ikke det engasjementet som hun pleier å ha, da vi trente på fellesøvelsen.

ANTON: ja, han ble helt i hundre da han så alle hundene og han ville bare hilse og snuse, snuse og snuse….. 😉 Han dro skikkelig i båndet og jeg måtte virkelig jobbe for at han skulle ha noen som helst interesse for meg. Det var ikke noe rart med det, for vi har ikke trent så mye med så mange andre hunder tilstede. Jeg var tydeligvis ikke den som han syntes var mest interessant akkurat da 😉

Jeg hadde laget en plan for treningen. Vi skulle trene på å gå fint i bånd og fortsette på stå/stoppe-treningen.

GÅ FINT I BÅND:

Kriteriet var at han skulle gå ved siden av meg noen få skritt, men han trengte ikke å ha kontakt. Det kom til å bli altfor vanskelig og da ville jeg ikke få noe å belønne.

Jeg fikk han inn i utgangsstilling og startet å bevege meg fremover. Etter et par skritt sa jeg b.0 (belønningsordet) mitt og ga han en godbit. Med en gang han hadde spist belønningen, «forsvant» han fremover så langt båndet rakk. Jeg rygget, fikk snudd han mot meg, belønnet at han så på meg og fikk han på nytt inn i utgangsstilling. Jeg prøvde det samme et par ganger til, og det samme gjentok seg. Etter belønningen dro han avgårde i båndet og ville bort til en annen hund.

Da måtte jeg revurdere planene mine og starte på kriteriet før det, nemlig baklengs mars. Når jeg rygget og Anton kom etter meg, fikk jeg kontakt med han igjen. Han fulgte fint etter meg tre-fire meter, før vi snudde og jeg ga han belønningen med en gang ved venstre kne. Det gikk fint og vi gjorde noen repetisjoner på denne måten. Etter det lot jeg han få stå og se på de andre hundene litt, før vi startet igjen.

Dette gikk egentlig ganske så greit, men jeg måtte ha godbitene i hånda og bruke lokking for at han ikke skulle falle ut. Greit nok det, for da fikk vi jo til noen gode repetisjoner. All lokking skal jo bort til slutt, men nå ble det måten å trene på som fungerte best for Anton.

Etter et par minutters pause, startet vi fra utgangsstilling igjen. Denne gangen var jeg forberedt og holdt flere godbiter i hånda. Nå gikk han mye mere fokusert og han fikk belønning for hver steg. Jeg fjerna hånda litt innimellom og han hang med. Det var bra og vi avsluttet der. Det er viktig å avslutte på «topp», og ikke jobbe til hunden blir sliten og lei.

STÅ/STOPPE TRENING:

Når vi trener på nye plasser og med så mange forstyrrelser, hadde jeg planlagt å starte helt fra starten på øvelse. Det var å hjelpe han inn i en stå, og deretter belønne noen ganger, før han fikk fri-signalet sitt. Han pleier å være veldig flink til å vente med å gå ut av posisjon, helt til han får beskjed om noe annet.

Jeg fikk Anton inn i stå-posisjon, belønnet et par-tre ganger og sa «værsågod» (fri-signalet mitt). Jeg gjentok dette noen ganger og det gikk veldig fint. Deretter prøvde jeg å gå litt i fra han. Jeg gikk for langt et par ganger og han begynte å snuse. Fra tredje repetisjon gikk jeg bare et par-tre skritt fra han og det gikk fint. Da kunne jeg øke noen få skritt i hver repetisjon etterpå. Jeg sluttet før han feilet og at han ble lei.

Jeg satte meg ned for å trene ro med Anton, men det var ikke så enkelt. Han syntes det var kjempemorsomt at jeg satte meg ned sammen med han. Han hadde lyst til å leike og prøvde hele tida å ta fra meg den ene fingerlausa som jeg hadde på høgre hånd. Den på venstre hånd hadde jeg allerede tatt av meg da vi trente på å gå fint i bånd. Han ble så fokusert på den og prøvde stadig vekk å ta den av hånda mi når jeg ga han godbit.

Det er ikke rart at Anton vil stjele disse, de er jo så myke og bløte. Jeg fikk dem av Inger Synøve for maaaange år siden, og jeg er så glad i dem.

Pia fikk bli med på fellesøvelsene etter pause. Jeg lot Anton slappe av i bilen da, for vi hadde jo hatt ei fin treningsøkt.

Anton er så glad og ivrig og har masse energi. Den energien må jeg få inn i denne treningen, for det er den som gjør at han er en racer til bla.a å gå spor. Jeg måtte lokke mye da vi trente, men det ga mye bedre fokus og engasjement, og jeg fikk noe å belønne.

Jeg tenker litt på å ta med ei leike å bruke som belønning neste gang vi skal trene sammen med mange andre hunder. Jeg gjorde ikke det nå, for jeg trodde at Anton kanskje ville bli litt høyt oppe og ikke greie å konsentrere seg da. Nå tenker jeg at det kanskje kan gjøre han litt mere opptatt av meg og fokusert på meg. Jeg tror at jeg skal prøve å belønne fire-fem ganger med godbit for deretter å avslutte med leik.

En annen ting som jeg virkelig fikk tenkt på, er hvor viktig de 4 «hemmelighetene» er:

  1. KRITERIER: Hvordan legge opp treningen slik at vi får noen vellykkede repetisjoner. Her måtte jeg gå tilbake i treningen og gjøre det lettere for Anton. Det er viktig at han får belønninger når han jobber, ellers kan han bli frustrert og gå lei. Det vil jeg jo ikke at han skal. Derfor må kriteriene være riktige.
  2. BELØNNINGSFREKVENS: Hvor raskt jeg belønner. Det var kjempeviktig på denne treningen. Jeg måtte lokke Anton med å ha flere godbiter i venstre hånd da vi trente på å gå fint i bånd, og gi han belønning for hvert skritt vi tok.
  3. BELØNNINGSKVALITET: Jeg belønnet bare med godbiter. Kanskje jeg skulle ha prøvd med ei leike i tillegg? Selv om jeg var litt redd for at det kunne øke stresset og dermed senke fokuset til Anton? Kanskje kunne jeg ha flere typer belønning også?
  4. TIMING: Om jeg belønnet akkurat i det Anton gjorde det han skulle, og at jeg ikke var for sein eller for rask med mitt belønningsod. Hvis jeg gjør det, vil jeg jo forsterke noe annet enn det som jeg egentlig ønsker. Det sier seg selv, at da går innlæringen saktere og at den ikke blir så nøyaktig som jeg ønsker.

Det er viktig å reflektere etter ei treningsøkt og å finne ut hva som kan gjøre treningen enda bedre for å få fremgang. Hva var bra, hva fungerte ikke, hvordan skal jeg legge opp treningen neste gang.

Det er litt av det morsomme med hundetrening, egentlig. Noen ganger går treningen bra, mens andre ganger går det litt trått. Så er det fremgang å spore og plutselig har hundene glemt alt vi har trent på. Slik er det vel når vi har med levende vesener å gjøre.

Det kan være lurt å lage seg en egen treningsdagbok og å følge opp denne. Da vil du antageligvis se at treningen som dere gjør gir resultat og at det er fremgang å spore. Det er jo så veldig morsomt å se at treningen går fremover og at øvelse gir mester.

Å trene inn en stopp/stå-kommando.

MÅLBILDE: At Anton skal kunne stoppe på ca 30 meters avstand når jeg ber han om det og bli stående til han får beskjed om å gjøre noe annet.

Vi har såvidt begynt på treningen av en «stopp/stå»-kommando. Deltagerene på et par av kursene mine startet å trene på denne øvelsen i høst, men vi kom selvsagt ikke helt i mål med øvelsen. Vi starter alltid å trene på det grunnleggende momentet, nemlig å få hunden til å stå foran oss. Når vi vet at hunden greier å stå/stoppe, setter vi på kommando. Da får vi en sikker utført øvelse til slutt.

Pia kan kommandoen veldig godt. Det kan ikke veslerampen Anton, for vi har ikke trent nok på den.

Vi har trent kanskje 4 ganger på øvelsen, og i filmen under ser du den andre treningen som Anton og jeg hadde.

«Bra» er mitt belønningssignal (jeg bruker klikker,også) og «værsågod» er fri-signalet som jeg bruker. Anton skal bli i posisjon, helt til han får en ny kommando eller fri-signalet sitt.

Jeg hjelper Anton til å stå og jeg har en veldig høy belønningsfrekvens. Jeg ønsker ikke at han skal få tid til å miste fokus på meg. Når han setter seg etter at jeg har sagt mitt belønningssignal. drar jeg han opp igjen i stå-posisjonen igjen. Både belønningsordet og belønningen skal komme når han står. Det samme gjelder for sitt og ligg/dekk øvelsen, også.

I helga trente vi en gang til på øvelsen og jeg synes at Anton har begynt å få en viss forståelse for stå/stopp-treningen. Han kan den ikke på kommando enda, til det har vi trent for lite på øvelsen. Jeg fortsetter derfor å si kommandoen når han står helt stille, og jeg belønner han også i posisjon. Han skal ikke tenke på å gå ut av posisjon for å hente belønningen sin. Fri-signalet er også veldig viktig, det forteller han når repetisjonen er slutt og han kan gjøre noe annet.

Jeg satte Pia i bilen litt, slik at Anton ikke skulle være så fokusert på henne. Hun hadde nemlig løpetid.

Som vanlig laget jeg en plan for treningen, for da jobber jeg mest effektivt. Planen ble veldig enkel denne gangen, men den trenger jo ikke å være altfor detaljert. Det viktigste er at jeg skjønner hva jeg legger i de forskjellige kriteriene.

PLANEN SÅ SLIK UT:

  • Å «stoppe/stå» foran meg, for å komme inn i hva vi skal trene på.
  • Sette kommando på når jeg ser at han kan stå stille i noen sekunder.
  • Deretter skulle jeg røre litt på meg, trampe litt i bakken og gå litt fra han.
  • Etter det skulle jeg prøve på å få han til å stoppe av seg selv når jeg gikk bakover og han kom etter meg. Det vi kaller for «stå under baklengs marsj» 😉

Jeg la altså opp til rask heving av kriterene mellom det at han skulle stå mens jeg trampet litt i bakken og gikk fra han, til det siste punktet. Det var en sjanse å ta, men jeg ville prøve.

Se så glad og ivrig Anton er når han trener. Det er så morsomt å jobbe med han ❤

De to første momentene gikk egentlig veldig bra, Da det kom til å stoppe av seg selv da vi gikk bakover, ble det bare tull egentlig 🙂 Anton var som vanlig hoppende glad og det var helt tydelig at dette skjønte han ingenting av. Hva betyr så det? Jo, at jeg må gjøre det lettere for han og hjelpe han slik at vi får til noen vellykkede repetisjoner neste gang vi skal trene på dette. Kriteriet må derfor senkes.

Når Anton skjønner hva jeg ønsker at han skal gjøre og får til det vi trener på, er det viktig å gjøre øvelsen litt vanskeligere (heve kriteriene). Hvis treningen går dårlig, må jeg inn og senke kriteriene (gjøre treningen lettere). Neste gang vi skal trene på å «stå/stoppe» mens jeg rygger, må jeg altså inn og hjelpe til litt. Kanskje skal jeg stoppe et ørlite sekund mens jeg rygger, slik at han MÅ stoppe foran meg. Eller så kan jeg bruke hånda mi som hjelp og stoppe han fysisk.

Det er viktig å tenke på at all hjelp skal bort, og da må hjelpen være så liten som mulig. Målet er jo at Anton skal jo stoppe på min kommando på ca 30 meters avstand. Da er det forståelsen av kommandoen som er viktig og ikke at hånda mi fortsetter å være en hjelp.

Etter dette, skal vi trene på at han skal kunne stå over lengre tid og at jeg skal kunne gå lenger og lenger fra han (avstand). Deretter skal vi trene med forstyrrelser rundt oss og legge inn treningen på andre og nye plasser. Da må jeg gjerne gå litt tilbake i treningen, for det blir litt vanskeligere å trene da.

Jeg skal også starte å trene på at han skal stoppe når han er 1 meter unna meg, og da er det kommando-ordet som gjør at han stopper. Når vi først kommer så langt, må kommandoen være godt innarbeidet. Deretter trener vi på at han skal stoppe på lengre og lengre avstand fra meg. Da øker jeg avstand litt etter litt og ser hvordan det går.

Det er en morsomt øvelse å jobbe med og en veldig viktig kommando som hundene skal lære seg. Nå er vi godt i gang, i hvert fall.

MORO MED SØK-KURS.

Denne høsten har jeg satt opp to «moro med søk»-kurs på Låplassen. Kursene går over tre kvelder og det er bare 4 deltagere pr. gruppe.

Mental trening, som nesearbeid er, er utrolig viktig for å få en mentalt fornøyd og sliten hund. Det å bruke snuta si er noe alle hunder elsker å gjøre og det å løse oppgaver synes de er kjempespennende. Det utfordrer dem og gir dem selvtillit.

På kurset jobber vi med en blanding av øvelsene fra hundesportene smeller og nosework.

  • EMBALLASJESØK
  • BANESØK
  • BLOMSTERPOTTESØK
  • ROMSØK

Bildene viser Inger Synøve sin Findus som trener på banesøk og Tina og Bajaz som jobber med blomsterpottesøk.

Bildene er lånt med tillatelse fra Inger Synøve Natten.

Her er det min Anton som trener på emballasjesøk.

Anton søker etter godbiter og greide den oppgava med glans 🙂

I begge hundesportene kan en konkurrere hvis en ønsker det. Dette kurset er kun for aktivisering og vi jobber derfor ikke med å trene inn f.eks. en markering. Hundene markere allikevel funn på sin egen måte, som eier lærer seg å se.

Jeg tror jeg skal sette opp dette kurset igjen neste vår, for denne høsten strekker dessverre ikke tida til.

Straffe/korrigere eller belønne hunden.

Jeg har tatt et valg i min hundetrening. Jeg prøver etter beste evne å benytte meg av såkalt positiv forsterkning når jeg trener med, eller når jeg er sammen med hundene mine.

Det betyr ikke at jeg ikke er tydelig og at jeg IKKE SETTER GRENSER. Hundene mine har ikke «fri oppdragelse» og de får heller ikke gjøre som de selv vil. Jeg rettleder og veileder dem gjennom å være positiv og tydelig, og jeg påfører dem ikke straff i treningen eller i hverdagen ellers. Jeg lærer dem veldig ofte en alternativ atferd, i stedet for den atferden som jeg ikke ønsker at de skal utføre eller som jeg ikke vil se mere av.

Jeg gir dem heller ikke altfor vanskelige oppgaver, men legger opp treningen slik at de har mulighet for å lykkes. Da faller behovet for å straffe/være sint på hundene når de ikke får til det vi trener på, bort. Jeg forventer mere av dem etterhvert som de blir flinkere, og gjør oppgavene litt og litt vanskeligere. På den måten kommer vi også fortere i mål med treningen vår.

Mitt mål er at hundene mine og jeg skal få et godt samarbeid, jeg ønsker at de skal bli motiverte og engasjerte når vi trener. Jeg ønsker glade og lykkelige hunder, som ikke er redde for å jobbe eller å være sammen med meg.

Her kan du lese hvorfor:

STRAFF.

= å tilføre et ubehag i treningen. Det kan f.eks. være

  • å klype/dra hunden i øret eller nakken
  • å slå hunden
  • rykke hardt i halsbåndet
  • legge hunden i bakken og holde den nede
  • presse snuta hardt sammen
  • lugge i pelsen
  • å kjefte høylydt på dem

+ andre ting som er ubehagelig for hunden.

KONSEKVENSER:

  • Hunden kan bli demotivert
  • hunden kan bli aggressiv som følge av negative/ubehagelige konsekvenser som deretter rettes mot eier.
  • hunden øker avstanden til eier og vil helst ikke være nær eieren sin. Da kan det bli vanskelig å få utbytte av treningen.
  • hunden kan bli redd
  • hunden kan bli stressa eller føle uro/angst
  • hunden kan bli passiv. Da demper den en sinna/frustrert eier, ved å jobbe saktere eller å ikke ønske å jobbe i det hele tatt.

POSITIV FORSTERKNING.

= å tilføre et gode, belønne hunden.

  • med godbiter av forskjellige slag
  • eier bruker seg selv og leker med hunden.
  • eier leker med hunden med leker. Drakamp, f.eks.
  • eier belønner med klapp og kos. Det er selvfølgelig hvis hunden din liker å bli belønnet på en slik måte.
  • eier belønner hunden med «god og glad» stemme.

–  og andre ting som hunden din liker. Husk at det er hunden som «forteller» deg hvilke type belønning som den foretrekker.

KONSEKVENSER:

  • hunden blir motivert
  • hunden blir engasjert
  • hunden blir glad
  • hunden vil jobbe mer
  • hunden vil tørre å tilby flere atferder og øvelser fordi den ikke er redd for straff
  • hunden vil elske å jobbe sammen med deg og å være nær deg
  • hunden blir trygg
  • hunden blir aktiv og tar del i sin egen trening og læring
  • hunden blir ikke redd for å gjøre feil.
IMG_2480

Ebbie, Fanterampen og Piamor ❤

Høstens kurs er avsluttet og nye kurs er under planlegging.

Da er alle høstens kurs slutt for denne gang. Jeg har kost meg hver eneste kurskveld og jeg har hatt det så fint sammen med dere alle. Særlig gledelig var det da deltagerne fikk såkalte «gjennombrudd» i treningen sin og lykkes med noe som de hadde jobbet litt med.

Når jeg holder kurs og trener selv, er jeg veldig opptatt av fokus, engasjement, motivasjon, glede og forståelse av hvorfor vi «gjør som vi gjør», og det håper jeg at jeg har greid å formidle til mine kursdeltagere.

Jeg ønsker dere alle lykke til videre. Kanskje sees vi igjen ved en senere anledning?


Som vanlig er jeg i planleggingsfasen til neste års kurs. Jeg tror kanskje at det blir et oppfølgingskurs for de som har deltatt på et valpekurs hos meg eller hos andre hundeskoler/klubber, og som har fått med seg litt teori + praktisk trening derfra.

Jeg har i tillegg tenkt å holde et «HUNDETRENERKURS» og det gleder jeg meg så innmari til 🙂 Jeg kommer til å gå mere i dybden av både teori og praktisk trening, og jeg ønsker kun motiverte og engasjerte deltagere. Her blir det 100 % fremmøte, 5 – 8 deltagere, en teoretisk innlevering + en praktisk prøve siste kurshelg.

Det er ingen påmelding før 15. mars – 22, for da blir datoen for kurset satt. Hvis du er interessert i kurset, kan du sende en mail til hallingdalhundeskole@gmail.com. Du vil da få info om kursinnhold og datoer før jeg legger det ut og mulighet til å melde deg på da. Det er selvsagt ikke bindende for deg å sende meg en «interesse-mail».

I 2017 – 2019 var jeg lærer ved Innlandet Hundesenter sin Hundetrenerutdannelse og jeg laget mitt eget kursopplegg. Jeg tror at jeg kommer til å benytte meg av noe av det som vi jobbet med da. Både når det kommer til teori og den praktiske treningen.

Ellers håper jeg å få til noen «drop – in» treninger fra nov. mnd. Hva jeg tenker om det, kan du lese HER. Alle er hjertelig velkomne til å bli med.

Siste kurskveld på Låplassen.

Hvis du ønsker en privattime med meg, kan du lese litt om timene her. Hva vi skal trene på, er det du som bestemmer.


Birk koser seg nå når båndtvangen er opphevet. Det er viktig å ha kontroll på hunden, da også.

Jeg kommer til å bytte passord på teorien om ei stund. Hvis du ønsker å få de nye, er det bare å ta kontakt med meg.

FORTSATT GOD HØST, fra Hilde.

Passeringstrening, fri-signal og innkalling.

På kursene mine trener vi mye på fri-signal. Det er sikkert mange som synes at jeg maser mye med det, men det er fordi det er en så utrolig nyttig kommando. Jeg vil kunne bestemme hvor lenge hundene mine skal bli i en posisjon (sitt, dekk, stå, stopp og vente bl.a.) og hundene mine skal vite når de kan få lov til å gå ut av den posisjonen som de er i. Mitt frisignal er «værsågod». Hvis jeg vil at hundene skal gjøre noe bestemt etter at de har ventet i en posisjon, virker også «kom», «gå fint» og andre kommandoer som et fri-signal.

Dette innlegget skrev jeg for tre år siden, da Fant og Ebbie enda levde.

Her om kvelden gikk jeg på kveldstur med Pia og Ebbie. De er stort sett greie å gå med, men kan oppføre seg litt «rampete» innimellom. Da drar de veldig i båndet, bjeffer litt og hører ikke så veldig godt på meg. I et kryss kom det ei dame gående, med en toller-gutt i bånd. Toller-gutten dro mot oss, la seg nesten ned og eieren hadde problemer med å få han med seg. Jeg kommanderte «vente» til Pia og Ebbie og de stoppet fint opp foran meg. Jeg gikk et skritt nærmere, slik at båndene deres ikke var stramme. Jeg ønsket at de skulle stå stille av egen fri vilje og ikke av at jeg sto og holdt dem igjen i båndet. Da ble det på en måte deres valg og de som styrte situasjonen.

Jeg roste dem for at de stoppet og ba dem igjen om å «vente». Jeg pratet høyt til dem, slik at de skulle ha mulighet til å høre meg. «Samtalen» vi hadde, hørtes omtrent slik ut: «vente», deretter en liten pause, så sa jeg «fint, flinke jenter». Dette gjentok jeg helt til tolleren hadde kommet seg avgårde. Deretter sa jeg «værsågod», rygget bakover og fikk med meg jentene. De fikk mye ros og godbiter og så fikk de lov til å gå og snuse der tolleren hadde gått. Å snuse der tolleren hadde gått, ble også en belønning for jentene. Slike belønninger kaller jeg for «life-rewards».

Hvorfor jeg rygget bakover før jeg belønnet jentene, var fordi jeg ikke ville at de skulle styrte fremover etter fri-signalet sitt, og også fordi jeg ville at de skulle tenke «bakover» når de var under «vente/stå/stopp-kommandoen» sin.

Hvis ikke Pia og Ebbie hadde stoppet opp da jeg ba dem om det, men fortsatt fremover og dratt i båndet mot hunden, hadde jeg rygget og fått dem med meg ved å si navnene deres (eller en annen kontakt-kommando). Deretter hadde jeg fått dem ned i en «sitt» og stått foran dem. Dvs. at jeg hadde hatt ryggen mot toller-gutten og jentene hadde hatt utsikt til toller`n. Slik har jeg trent mange ganger før, men nå er vi antageligvis kommet til neste kriterie, som er «vent ved siden av meg/foran meg og gå videre når dere får fri-signalet deres».

Vi gikk videre på kveldsturen. I en oppkjørsel hører jeg at en mann roper på hunden sin, men den hørte ikke etter og kom i full fart mot Pia, Ebbie og meg. Det var en blandingshund og jeg tror nok at den veide ca 30 kg. Jeg liker ikke å få hunder «tredd» innpå oss, og kjente at jeg ble litt irritert. «Pust med magen, Hilde», sa jeg til meg selv.

Jeg stoppet opp og ventet for å se om eieren kom, men han kom ikke med en gang. Da slapp jeg båndene, gikk med tydelige skritt bort fra hundene og snudde meg ikke før jeg hadde gått ca 20 -30 meter fra dem. Da snudde jeg meg rundt, ropte mitt «super-innkallings-signal» og løftet armene høyt. Det at jeg løfter armene høyt, er et signal om å komme og leke. Jentene kom som ei kule og den store hann-hunden fulgte selvsagt med. Da først kom eieren ut på veien og han måtte fint komme til meg for å hente hunden sin. Jentene fikk enda mere frolic, ganske mange faktisk og mye ros. Ja, «super-innkallingen» virket som den skulle. Hurra!!

Den aller beste belønningen som mine hunder vet om, er å leke med meg. Jeg har lagt bort noen leker, som er de aller beste hundene vet om, og disse bruker jeg kun når jeg trener «superinnkalling». Da blir disse lekene som et «knapphetsgode» å regne. Hvis de ligger fremme hele tida, vil de ikke bli så spesielle for hundene. Da vil lekene fort miste sin «verdi».

Her er Pia med en av de aller beste lekene som hun vet om. Her har vi «drakamp».

cropped-p10304903.jpg

Fant er veldig glad i leverbiter og i å leke en liten stund med en ball i snor eller et lite skinn.

P1030436

Ebbie er også glad i å leke «drakamp» med meg. Denne leika er en stor favoritt.

P1030473

Nam..nam… Her får hundene goddis på tur, etter å ha kommet på innkalling. De får ikke bare en liten godbit, men ganske mange. Det skal virkelig lønne seg å komme når jeg roper. De skal også komme helt inn til meg, og ikke stoppe flere meter fra meg.

IMG_2608

Fant med en av mine «fingerlause». Hvis jeg ikke har med meg noen belønning ut på tur, finner jeg gjerne noe annet som jeg kan bruke. Da er vottene eller hanskene mine, en kjempefin belønning.

IMG_0809

Det er viktig at trene inn «super-innkallingen» med den aller, aller beste belønningen som hundene vet om. Da får innkallings-signalet en helt spesiell betydning. Hva som er den aller beste belønningen for hundene, kan variere over tid. Det er det viktig å ta høyde for. Bruker du den samme belønningen hele tiden og veldig ofte, kan noen hunder gå lei. Da virker ikke den belønningen som en super-belønning lenger.

Øvelse gjør mester, ut og tren!

Endelig en ny kurshøst på Låplassen.

Ja, endelig!

Høsten – 19 ble det bare avholdt to kurs à 3 kvelder. Da kom den akutte hundesykdommen som avstedkom mange dødsfall og som smittet lett. Årsaken til sykdommen ble vel egentlig aldri funnet. Jeg måtte avlyse de siste tre kurskveldene pga. dette og da ble det ikke avholdt flere kurs den høsten.

Det er fint å holde kurs på Låplassen.

I mars – 20 kom pandemien til Norge og vi fikk ikke lov til å holde kurs. Derfor ble det hverken avholdt kurs vår eller høst det året.

Jeg har forresten hatt flere privattimer i det samme tidsrommet, for det gikk greit å få til. Vi fulgte prosedyrene for smittevern, vedr. avstand, hilsing og munnbind og det fungerte fint. Jeg har også hatt privattimer på mail og video og det har også vært vellykket.

Å leke er en fin belønning.

Men, det aller beste og det som nok gir størst utbytte, er å møte hund og eier ansikt til ansikt. Derfor er det så utrolig morsomt å kunne ønske velkommen til «vanlige» kurs på Låplassen nå i høst. HURRAAAA ❤

Jeg har satt opp to valpekurs og et kurs som jeg har kalt for «best hver-dag» i høst. «Best hver-dag» er et kurs for unghunder og godt voksne hunder og det ble fort fylt opp. Det er 6 hunder fra 8 mnd., til ca 7 år som skal delta. Jeg elsker virkelig at voksne hunder blir med på kurs. De er som oftest utrolig glade og ivrige og de skaper en trygghet og ro i gruppa.

Valpekurs 1 ble fylt opp på tre dager og jeg måtte si nei til flere som hadde lyst til å bli med. Jeg tok inn en ekstra deltager, slik at det nå er 7 valper/unghunder som deltar der. Jeg har med meg Tina G. Saue som skal hjelpe meg på kurset. Hun skal bl.a. vise noen av øvelsene med en av hundene sine, og så skal hun ellers fungere som «hjelpe-instruktøren» min. Det blir fint å få med seg en som kan hjelpe til og som gjør det lettere å dele gruppa inn i to.

Jeg har satt opp et ekstra valpekurs som starter i september. Der er det nå tre valper påmeldt og jeg tror at jeg skal stoppe på fem deltagere. Det blir ei fin og trivelig gruppe.

Jeg er klar for en privattime på Låplassen.

Nå går det i å sende ut infomail til alle kursene, sende ut fakturaer til deltagerne og å sende ut leselekse til første kurskveld. Det blir leselekse/teori hver uke under kursets gang, gjennomgang av disse før hver kurskveld og praktisk trening som henspeiler seg på teorien. Jeg har nemlig ingen egen teorikveld. Deltagerne får leselekse som henspeiler seg på den praktiske treningen på kurskvelden, vi gjennomgår denne og trener deretter etter teorien. Det føler jeg at fungerer veldig fint. Deltagerne skal også trene på de praktiske øvelsene hjemme hver uke, slik at de får fremgang i treningen.

HUSK AT : «Øvelse gjør mester». «Det du gjør ofte, blir du god til» og «uten trening ingen fremgang».

Nå gjenstår det å gå gjennom alle artiklene/teorien som jeg har skrevet vedr. den praktiske treningen, kanskje rette noe eller tilføye noe, og å planlegge den første kurskvelden for gruppene.

Alle kurs lever sine egne liv. Jeg har derfor ikke et oppsett som er likt fra kurs til kurs. Det er forskjellige eiere med forskjellig bakgrunn når det kommer til hund/trening og hundene er forskjellige. Det er det som er så utfordrende og så bra, for da får jeg litt å bryne meg på også.

Da gjenstår det bare å ønske alle høstens deltagere velkommen på kurs og så gleder jeg meg til en fin høst sammen med dere på Låplassen.

Mvh. Hilde.

Tannhelse, tannpuss og atferdsendringer.


Det er utrolig viktig å pusse tennene til hunden og å sjekke tennene og munnhulen regelmessig. Mange hunder utvikler store problemer og smerter i munnen, pga. dårlig tannhygiene. Flere av atferds-endringene og problematferden som vi ser hos noen hunder, kommer av at de har smerter et eller annet sted i kroppen.

Her kan du lese litt om  «tannstein hos hund»

Slik pusser du hundens tenner

Jeg pusser tennene til hundene mine ca tre ganger i uka. Veterinærer anbefaler å pusse hver dag, så der har jeg en jobb å gjøre.

Gjør det til en vane å sjekke hundens munn fra den er valp. Det er aldri for seint å starte hvis du har en voksen hund, heller. Hvis det lukter vondt fra hundens munn og/eller du kan se at hunden har et belegg på tennene, er det viktig å ta en tur til veterinær for en sjekk. Det blir nok mange hunder veldig glade for at du gjøre.

Mens du er i gang kan du gå over hundens kropp samtidig. Sjekk ører og poter og så kan du gi hunden din litt massasje samtidig. Når du kjenner på og undersøker hunden din flere ganger i uka, vil du lettere oppdage hvis det er noen forandringer som skjer med hunden din.

Så, ut å kjøp tannbørste og  hundetannkrem og puss i veg. Mine hunder elsker tannkremen, noe som gjør det enkelt å pusse tennene deres.

Dette bildet har et tomt alt-attributt, og filnavnet er pexels-photo-4588018-e1618132345365.jpeg
Photo by Anna Shvets on Pexels.com

 MENS DU PUSSER, KAN DU JO TA DEG EN LITEN TRALL: 

«Puss, puss så får du en suss,

puss så får du en suss.

Med børste og vann, vi pusser hver tann.

Puss, så får du en suss».

Instruktørkurs og lekse.

Selv om det ikke er kurs på Låplassen for tida, er jeg i full sving på kurs. Jeg deltar nå på et online-instruktørkurs, som heter «Besta starten, grunntrening for alle hundesporter».

Det er et kurs som de dyktige instruktørene Maria Brandel og Siv Svendsen arrangerer. Jeg har skrevet litt om kursstart og hva den første leksjonen går ut på.

Hvis du har lyst til å lese hva jeg skriver, kan du klikke deg inn HER.

«Stol-leken». Et lite kinderegg.

Stol-leken er som et kinderegg. Den kan brukes til mange øvelser og hundene får brukt både hode og kropp. Hvis du ikke har en stol tilgjengelig, kan du bruke ei buske, en ryggsekk, en agility-pinne osv. Dette kan trenes både på tur og hjemme, og det er kjempefin mental trening/aktivisering når det er båndtvang.

Jeg laget en plan for treningen før jeg startet. Det er alltid lurt å ha en plan over hva du skal trene på, slik at treningen blir effektiv og vellykket.

Planen min så omtrent slik ut:

BELØNNINGS – og  TRENINGSRUTINER:

  • Belønne med godbiter ca 5 repetisjoner, deretter skikkelig lek etter den 6. rep. Ei lita pause på ca 30 sekunder, før vi startet på nytt.
  • Slutte å trene når det går som best og Pia var på topp i engasjement. Ikke trene så lenge at hun gikk lei, og gledet seg til at vi skulle ha pause.

Jeg hadde nok godbiter i hånda (hundene mine er nå vandt til at jeg har dem der, uten at de blir «opphengt» i godbithånda) til ca 5. repetisjoner og jeg hadde leika i treningsvesten min. Belønningene var altså lett tilgjengelige. Det er viktig!

ØVELSE/MÅL:

Sende Pia rundt en stol fra ca 10 meter, for deretter å legge inn noen forskjellige øvelser når hun var på vei inn til meg igjen. Øvelsene som jeg hadde planlagt var innkalling, stå og snurr.

IMG_0779

Jeg sto med kroppen ca en halv meter fra stolen, med Pia på venstre side av meg, mens jeg holdt henne i halsbåndet. Hunden skal ikke sitte, men stå. Jeg «peppet» Pia litt først (se der, hva er det… osv) før jeg slapp henne. Pia sprang fremover og startet å runde stolen fra venstre side. Jeg hadde godbitene i høgre hånd, og belønnet henne ved å «dra» henne rundt stolen på høgre side.

Jeg repeterte dette noen ganger. Når jeg så at Pia skjønte oppgava, rygget jeg en halv meter fra stolen etter hver gang jeg belønnet henne. Da ble avstanden til stolen lengre, for hver ny repetisjon. Tilslutt kunne jeg sende henne ut fra ca 10 meter.

Å SETTE KOMMANDO PÅ ØVELSEN:

Nå først la jeg kommando på øvelsen. Det kunne jeg gjøre, fordi jeg var helt, helt sikker på at Pia kom til å springe rundt stolen og inn til meg. Jeg sa «rundt» like etter at jeg slapp henne noen ganger, når hun var i bevegelse. Etter noen repetisjoner med dette, sa jeg kommandoen før jeg slapp henne. Kommando satt jeg altså først på når jeg visste at Pia kunne øvelsen.

Nå kunne jeg sende Pia ut ca 10 meter fra stolen. Første øvelse jeg ville jobbe med, var innkalling. Jeg sendte Pia ut og rundt stolen. Når hun var på vei inn til meg igjen, ga jeg jeg henne mitt innkallings-signal, sprang bakover noen meter og belønnet med lek når hun tok meg igjen. Dette gjentok jeg noen ganger. Husk bare på at du belønner skikkelig godt, for det er et av de viktigste kriteriene for å få en supergod innkalling. Dette er en skikkelig morsom øvelse!

Neste øvelse var «stå» på avstand. Etter at Pia hadde rundet stolen, kommanderte jeg «stå», både med ord og med håndtegn, Jeg gikk samtidig et skritt mot henne, for å hjelpe henne litt med å stoppe momentant. Nå er Pia flink til å stoppe/stå på kommando, men dette var i en helt ny setting for henne. Pia sto noen sekunder før hun fikk sitt «fri-signal» (å trene inn et fri-signal til hunden, er forresten kjempeviktig) og belønningen fikk hun inne hos meg. Dette ble også gjentatt noen ganger, og for hver repetisjon måtte hun stå litt lengre før fri-signalet kom.

Siste øvelse var «snurr» på avstand. Dette var også en kjent øvelse for Pia. Jeg sendte Pia rundt stolen, kommanderte «snurr» både med kommando og med håndtegn når Pia var noen meter fra meg og belønnet henne inne hos meg.

Hvis Pia hadde feilet mere enn to ganger etter hverandre, ville jeg senket kriteriene for belønningen. Jeg ville altså gjort det lettere for henne, slik at vi fikk fremgang i øvelsene.

Det neste kriterie som jeg har planlagt på disse øvelsene, er å legge til forstyrrelser. Da kan jeg f.eks. kommandere «stå» når Pia har rundet stolen, gå en runde rundt henne, deretter rygge ca 5 meter, før hun får sitt fri-signal og belønning inne hos meg. Jeg kan gjøre det samme med  f.eks. «sitt» og «dekk» også.

Det som Pia hadde på reportoaret sitt før vi trente på stol-leken, var:

  • Et fri-signal
  • Innkalling
  • Snurr
  • Stå

Hvis hun ikke hadde hatt disse øvelsene inne fra før, ville jeg ha trent på dem først. Ellers hadde det vært vanskelig å lykkes med treningen. Jeg kunne også risikert og fått inn en del frustrasjon i treningen (både for Pia og meg), jeg hadde ikke fått noe å belønne og Pia hadde blitt skikkelig lei. Det sier seg selv, at det ikke er effektiv trening.

Hilde.