BLOGG/REFERAT/ARTIKLER

Høstens kurs er avsluttet og nye kurs er under planlegging.

Da er alle høstens kurs slutt for denne gang. Jeg har kost meg hver eneste kurskveld og jeg har hatt det så fint sammen med dere alle. Særlig gledelig var det da deltagerne fikk såkalte «gjennombrudd» i treningen sin og lykkes med noe som de hadde jobbet litt med.

Når jeg holder kurs og trener selv, er jeg veldig opptatt av fokus, engasjement, motivasjon, glede og forståelse av hvorfor vi «gjør som vi gjør», og det håper jeg at jeg har greid å formidle til mine kursdeltagere.

Jeg ønsker dere alle lykke til videre. Kanskje sees vi igjen ved en senere anledning?


Som vanlig er jeg i planleggingsfasen til neste års kurs. Jeg tror kanskje at det blir et oppfølgingskurs for de som har deltatt på et valpekurs hos meg eller hos andre hundeskoler/klubber, og som har fått med seg litt teori + praktisk trening derfra.

Jeg har i tillegg tenkt å holde et «HUNDETRENERKURS» og det gleder jeg meg så innmari til 🙂 Jeg kommer til å gå mere i dybden av både teori og praktisk trening, og jeg ønsker kun motiverte og engasjerte deltagere. Her blir det 100 % fremmøte, 5 – 8 deltagere, en teoretisk innlevering + en praktisk prøve siste kurshelg.

Det er ingen påmelding før 15. mars – 22, for da blir datoen for kurset satt. Hvis du er interessert i kurset, kan du sende en mail til hallingdalhundeskole@gmail.com. Du vil da få info om kursinnhold og datoer før jeg legger det ut og mulighet til å melde deg på da. Det er selvsagt ikke bindende for deg å sende meg en «interesse-mail».

I 2017 – 2019 var jeg lærer ved Innlandet Hundesenter sin Hundetrenerutdannelse og jeg laget mitt eget kursopplegg. Jeg tror at jeg kommer til å benytte meg av noe av det som vi jobbet med da. Både når det kommer til teori og den praktiske treningen.

Ellers håper jeg å få til noen «drop – in» treninger fra nov. mnd. Hva jeg tenker om det, kan du lese HER. Alle er hjertelig velkomne til å bli med.

Siste kurskveld på Låplassen.

Hvis du ønsker en privattime med meg, kan du lese litt om timene her. Hva vi skal trene på, er det du som bestemmer.


Birk koser seg nå når båndtvangen er opphevet. Det er viktig å ha kontroll på hunden, da også.

Jeg kommer til å bytte passord på teorien om ei stund. Hvis du ønsker å få de nye, er det bare å ta kontakt med meg.

FORTSATT GOD HØST, fra Hilde.

Passeringstrening, fri-signal og innkalling.

På kursene mine trener vi mye på fri-signal. Det er sikkert mange som synes at jeg maser mye med det, men det er fordi det er en så utrolig nyttig kommando. Jeg vil kunne bestemme hvor lenge hundene mine skal bli i en posisjon (sitt, dekk, stå, stopp og vente bl.a.) og hundene mine skal vite når de kan få lov til å gå ut av den posisjonen som de er i. Mitt frisignal er «værsågod». Hvis jeg vil at hundene skal gjøre noe bestemt etter at de har ventet i en posisjon, virker også «kom», «gå fint» og andre kommandoer som et fri-signal.

Dette innlegget skrev jeg for tre år siden, da Fant og Ebbie enda levde.

Her om kvelden gikk jeg på kveldstur med Pia og Ebbie. De er stort sett greie å gå med, men kan oppføre seg litt «rampete» innimellom. Da drar de veldig i båndet, bjeffer litt og hører ikke så veldig godt på meg. I et kryss kom det ei dame gående, med en toller-gutt i bånd. Toller-gutten dro mot oss, la seg nesten ned og eieren hadde problemer med å få han med seg. Jeg kommanderte «vente» til Pia og Ebbie og de stoppet fint opp foran meg. Jeg gikk et skritt nærmere, slik at båndene deres ikke var stramme. Jeg ønsket at de skulle stå stille av egen fri vilje og ikke av at jeg sto og holdt dem igjen i båndet. Da ble det på en måte deres valg og de som styrte situasjonen.

Jeg roste dem for at de stoppet og ba dem igjen om å «vente». Jeg pratet høyt til dem, slik at de skulle ha mulighet til å høre meg. «Samtalen» vi hadde, hørtes omtrent slik ut: «vente», deretter en liten pause, så sa jeg «fint, flinke jenter». Dette gjentok jeg helt til tolleren hadde kommet seg avgårde. Deretter sa jeg «værsågod», rygget bakover og fikk med meg jentene. De fikk mye ros og godbiter og så fikk de lov til å gå og snuse der tolleren hadde gått. Å snuse der tolleren hadde gått, ble også en belønning for jentene. Slike belønninger kaller jeg for «life-rewards».

Hvorfor jeg rygget bakover før jeg belønnet jentene, var fordi jeg ikke ville at de skulle styrte fremover etter fri-signalet sitt, og også fordi jeg ville at de skulle tenke «bakover» når de var under «vente/stå/stopp-kommandoen» sin.

Hvis ikke Pia og Ebbie hadde stoppet opp da jeg ba dem om det, men fortsatt fremover og dratt i båndet mot hunden, hadde jeg rygget og fått dem med meg ved å si navnene deres (eller en annen kontakt-kommando). Deretter hadde jeg fått dem ned i en «sitt» og stått foran dem. Dvs. at jeg hadde hatt ryggen mot toller-gutten og jentene hadde hatt utsikt til toller`n. Slik har jeg trent mange ganger før, men nå er vi antageligvis kommet til neste kriterie, som er «vent ved siden av meg/foran meg og gå videre når dere får fri-signalet deres».

Vi gikk videre på kveldsturen. I en oppkjørsel hører jeg at en mann roper på hunden sin, men den hørte ikke etter og kom i full fart mot Pia, Ebbie og meg. Det var en blandingshund og jeg tror nok at den veide ca 30 kg. Jeg liker ikke å få hunder «tredd» innpå oss, og kjente at jeg ble litt irritert. «Pust med magen, Hilde», sa jeg til meg selv.

Jeg stoppet opp og ventet for å se om eieren kom, men han kom ikke med en gang. Da slapp jeg båndene, gikk med tydelige skritt bort fra hundene og snudde meg ikke før jeg hadde gått ca 20 -30 meter fra dem. Da snudde jeg meg rundt, ropte mitt «super-innkallings-signal» og løftet armene høyt. Det at jeg løfter armene høyt, er et signal om å komme og leke. Jentene kom som ei kule og den store hann-hunden fulgte selvsagt med. Da først kom eieren ut på veien og han måtte fint komme til meg for å hente hunden sin. Jentene fikk enda mere frolic, ganske mange faktisk og mye ros. Ja, «super-innkallingen» virket som den skulle. Hurra!!

Den aller beste belønningen som mine hunder vet om, er å leke med meg. Jeg har lagt bort noen leker, som er de aller beste hundene vet om, og disse bruker jeg kun når jeg trener «superinnkalling». Da blir disse lekene som et «knapphetsgode» å regne. Hvis de ligger fremme hele tida, vil de ikke bli så spesielle for hundene. Da vil lekene fort miste sin «verdi».

Her er Pia med en av de aller beste lekene som hun vet om. Her har vi «drakamp».

cropped-p10304903.jpg

Fant er veldig glad i leverbiter og i å leke en liten stund med en ball i snor eller et lite skinn.

P1030436

Ebbie er også glad i å leke «drakamp» med meg. Denne leika er en stor favoritt.

P1030473

Nam..nam… Her får hundene goddis på tur, etter å ha kommet på innkalling. De får ikke bare en liten godbit, men ganske mange. Det skal virkelig lønne seg å komme når jeg roper. De skal også komme helt inn til meg, og ikke stoppe flere meter fra meg.

IMG_2608

Fant med en av mine «fingerlause». Hvis jeg ikke har med meg noen belønning ut på tur, finner jeg gjerne noe annet som jeg kan bruke. Da er vottene eller hanskene mine, en kjempefin belønning.

IMG_0809

Det er viktig at trene inn «super-innkallingen» med den aller, aller beste belønningen som hundene vet om. Da får innkallings-signalet en helt spesiell betydning. Hva som er den aller beste belønningen for hundene, kan variere over tid. Det er det viktig å ta høyde for. Bruker du den samme belønningen hele tiden og veldig ofte, kan noen hunder gå lei. Da virker ikke den belønningen som en super-belønning lenger.

Øvelse gjør mester, ut og tren!

Endelig en ny kurshøst på Låplassen.

Ja, endelig!

Høsten – 19 ble det bare avholdt to kurs à 3 kvelder. Da kom den akutte hundesykdommen som avstedkom mange dødsfall og som smittet lett. Årsaken til sykdommen ble vel egentlig aldri funnet. Jeg måtte avlyse de siste tre kurskveldene pga. dette og da ble det ikke avholdt flere kurs den høsten.

Det er fint å holde kurs på Låplassen.

I mars – 20 kom pandemien til Norge og vi fikk ikke lov til å holde kurs. Derfor ble det hverken avholdt kurs vår eller høst det året.

Jeg har forresten hatt flere privattimer i det samme tidsrommet, for det gikk greit å få til. Vi fulgte prosedyrene for smittevern, vedr. avstand, hilsing og munnbind og det fungerte fint. Jeg har også hatt privattimer på mail og video og det har også vært vellykket.

Å leke er en fin belønning.

Men, det aller beste og det som nok gir størst utbytte, er å møte hund og eier ansikt til ansikt. Derfor er det så utrolig morsomt å kunne ønske velkommen til «vanlige» kurs på Låplassen nå i høst. HURRAAAA ❤

Jeg har satt opp to valpekurs og et kurs som jeg har kalt for «best hver-dag» i høst. «Best hver-dag» er et kurs for unghunder og godt voksne hunder og det ble fort fylt opp. Det er 6 hunder fra 8 mnd., til ca 7 år som skal delta. Jeg elsker virkelig at voksne hunder blir med på kurs. De er som oftest utrolig glade og ivrige og de skaper en trygghet og ro i gruppa.

Valpekurs 1 ble fylt opp på tre dager og jeg måtte si nei til flere som hadde lyst til å bli med. Jeg tok inn en ekstra deltager, slik at det nå er 7 valper/unghunder som deltar der. Jeg har med meg Tina G. Saue som skal hjelpe meg på kurset. Hun skal bl.a. vise noen av øvelsene med en av hundene sine, og så skal hun ellers fungere som «hjelpe-instruktøren» min. Det blir fint å få med seg en som kan hjelpe til og som gjør det lettere å dele gruppa inn i to.

Jeg har satt opp et ekstra valpekurs som starter i september. Der er det nå tre valper påmeldt og jeg tror at jeg skal stoppe på fem deltagere. Det blir ei fin og trivelig gruppe.

Jeg er klar for en privattime på Låplassen.

Nå går det i å sende ut infomail til alle kursene, sende ut fakturaer til deltagerne og å sende ut leselekse til første kurskveld. Det blir leselekse/teori hver uke under kursets gang, gjennomgang av disse før hver kurskveld og praktisk trening som henspeiler seg på teorien. Jeg har nemlig ingen egen teorikveld. Deltagerne får leselekse som henspeiler seg på den praktiske treningen på kurskvelden, vi gjennomgår denne og trener deretter etter teorien. Det føler jeg at fungerer veldig fint. Deltagerne skal også trene på de praktiske øvelsene hjemme hver uke, slik at de får fremgang i treningen.

HUSK AT : «Øvelse gjør mester». «Det du gjør ofte, blir du god til» og «uten trening ingen fremgang».

Nå gjenstår det å gå gjennom alle artiklene/teorien som jeg har skrevet vedr. den praktiske treningen, kanskje rette noe eller tilføye noe, og å planlegge den første kurskvelden for gruppene.

Alle kurs lever sine egne liv. Jeg har derfor ikke et oppsett som er likt fra kurs til kurs. Det er forskjellige eiere med forskjellig bakgrunn når det kommer til hund/trening og hundene er forskjellige. Det er det som er så utfordrende og så bra, for da får jeg litt å bryne meg på også.

Da gjenstår det bare å ønske alle høstens deltagere velkommen på kurs og så gleder jeg meg til en fin høst sammen med dere på Låplassen.

Mvh. Hilde.

Tannhelse, tannpuss og atferdsendringer.


Det er utrolig viktig å pusse tennene til hunden og å sjekke tennene og munnhulen regelmessig. Mange hunder utvikler store problemer og smerter i munnen, pga. dårlig tannhygiene. Flere av atferds-endringene og problematferden som vi ser hos noen hunder, kommer av at de har smerter et eller annet sted i kroppen.

Her kan du lese litt om  «tannstein hos hund»

Slik pusser du hundens tenner

Jeg pusser tennene til hundene mine ca tre ganger i uka. Veterinærer anbefaler å pusse hver dag, så der har jeg en jobb å gjøre.

Gjør det til en vane å sjekke hundens munn fra den er valp. Det er aldri for seint å starte hvis du har en voksen hund, heller. Hvis det lukter vondt fra hundens munn og/eller du kan se at hunden har et belegg på tennene, er det viktig å ta en tur til veterinær for en sjekk. Det blir nok mange hunder veldig glade for at du gjøre.

Mens du er i gang kan du gå over hundens kropp samtidig. Sjekk ører og poter og så kan du gi hunden din litt massasje samtidig. Når du kjenner på og undersøker hunden din flere ganger i uka, vil du lettere oppdage hvis det er noen forandringer som skjer med hunden din.

Så, ut å kjøp tannbørste og  hundetannkrem og puss i veg. Mine hunder elsker tannkremen, noe som gjør det enkelt å pusse tennene deres.

Dette bildet har et tomt alt-attributt, og filnavnet er pexels-photo-4588018-e1618132345365.jpeg
Photo by Anna Shvets on Pexels.com

 MENS DU PUSSER, KAN DU JO TA DEG EN LITEN TRALL: 

«Puss, puss så får du en suss,

puss så får du en suss.

Med børste og vann, vi pusser hver tann.

Puss, så får du en suss».

Instruktørkurs og lekse.

Selv om det ikke er kurs på Låplassen for tida, er jeg i full sving på kurs. Jeg deltar nå på et online-instruktørkurs, som heter «Besta starten, grunntrening for alle hundesporter».

Det er et kurs som de dyktige instruktørene Maria Brandel og Siv Svendsen arrangerer. Jeg har skrevet litt om kursstart og hva den første leksjonen går ut på.

Hvis du har lyst til å lese hva jeg skriver, kan du klikke deg inn HER.

«Stol-leken». Et lite kinderegg.

Stol-leken er som et kinderegg. Den kan brukes til mange øvelser og hundene får brukt både hode og kropp. Hvis du ikke har en stol tilgjengelig, kan du bruke ei buske, en ryggsekk, en agility-pinne osv. Dette kan trenes både på tur og hjemme, og det er kjempefin mental trening/aktivisering når det er båndtvang.

Jeg laget en plan for treningen før jeg startet. Det er alltid lurt å ha en plan over hva du skal trene på, slik at treningen blir effektiv og vellykket.

Planen min så omtrent slik ut:

BELØNNINGS – og  TRENINGSRUTINER:

  • Belønne med godbiter ca 5 repetisjoner, deretter skikkelig lek etter den 6. rep. Ei lita pause på ca 30 sekunder, før vi startet på nytt.
  • Slutte å trene når det går som best og Pia var på topp i engasjement. Ikke trene så lenge at hun gikk lei, og gledet seg til at vi skulle ha pause.

Jeg hadde nok godbiter i hånda (hundene mine er nå vandt til at jeg har dem der, uten at de blir «opphengt» i godbithånda) til ca 5. repetisjoner og jeg hadde leika i treningsvesten min. Belønningene var altså lett tilgjengelige. Det er viktig!

ØVELSE/MÅL:

Sende Pia rundt en stol fra ca 10 meter, for deretter å legge inn noen forskjellige øvelser når hun var på vei inn til meg igjen. Øvelsene som jeg hadde planlagt var innkalling, stå og snurr.

IMG_0779

Jeg sto med kroppen ca en halv meter fra stolen, med Pia på venstre side av meg, mens jeg holdt henne i halsbåndet. Hunden skal ikke sitte, men stå. Jeg «peppet» Pia litt først (se der, hva er det… osv) før jeg slapp henne. Pia sprang fremover og startet å runde stolen fra venstre side. Jeg hadde godbitene i høgre hånd, og belønnet henne ved å «dra» henne rundt stolen på høgre side.

Jeg repeterte dette noen ganger. Når jeg så at Pia skjønte oppgava, rygget jeg en halv meter fra stolen etter hver gang jeg belønnet henne. Da ble avstanden til stolen lengre, for hver ny repetisjon. Tilslutt kunne jeg sende henne ut fra ca 10 meter.

Å SETTE KOMMANDO PÅ ØVELSEN:

Nå først la jeg kommando på øvelsen. Det kunne jeg gjøre, fordi jeg var helt, helt sikker på at Pia kom til å springe rundt stolen og inn til meg. Jeg sa «rundt» like etter at jeg slapp henne noen ganger, når hun var i bevegelse. Etter noen repetisjoner med dette, sa jeg kommandoen før jeg slapp henne. Kommando satt jeg altså først på når jeg visste at Pia kunne øvelsen.

Nå kunne jeg sende Pia ut ca 10 meter fra stolen. Første øvelse jeg ville jobbe med, var innkalling. Jeg sendte Pia ut og rundt stolen. Når hun var på vei inn til meg igjen, ga jeg jeg henne mitt innkallings-signal, sprang bakover noen meter og belønnet med lek når hun tok meg igjen. Dette gjentok jeg noen ganger. Husk bare på at du belønner skikkelig godt, for det er et av de viktigste kriteriene for å få en supergod innkalling. Dette er en skikkelig morsom øvelse!

Neste øvelse var «stå» på avstand. Etter at Pia hadde rundet stolen, kommanderte jeg «stå», både med ord og med håndtegn, Jeg gikk samtidig et skritt mot henne, for å hjelpe henne litt med å stoppe momentant. Nå er Pia flink til å stoppe/stå på kommando, men dette var i en helt ny setting for henne. Pia sto noen sekunder før hun fikk sitt «fri-signal» (å trene inn et fri-signal til hunden, er forresten kjempeviktig) og belønningen fikk hun inne hos meg. Dette ble også gjentatt noen ganger, og for hver repetisjon måtte hun stå litt lengre før fri-signalet kom.

Siste øvelse var «snurr» på avstand. Dette var også en kjent øvelse for Pia. Jeg sendte Pia rundt stolen, kommanderte «snurr» både med kommando og med håndtegn når Pia var noen meter fra meg og belønnet henne inne hos meg.

Hvis Pia hadde feilet mere enn to ganger etter hverandre, ville jeg senket kriteriene for belønningen. Jeg ville altså gjort det lettere for henne, slik at vi fikk fremgang i øvelsene.

Det neste kriterie som jeg har planlagt på disse øvelsene, er å legge til forstyrrelser. Da kan jeg f.eks. kommandere «stå» når Pia har rundet stolen, gå en runde rundt henne, deretter rygge ca 5 meter, før hun får sitt fri-signal og belønning inne hos meg. Jeg kan gjøre det samme med  f.eks. «sitt» og «dekk» også.

Det som Pia hadde på reportoaret sitt før vi trente på stol-leken, var:

  • Et fri-signal
  • Innkalling
  • Snurr
  • Stå

Hvis hun ikke hadde hatt disse øvelsene inne fra før, ville jeg ha trent på dem først. Ellers hadde det vært vanskelig å lykkes med treningen. Jeg kunne også risikert og fått inn en del frustrasjon i treningen (både for Pia og meg), jeg hadde ikke fått noe å belønne og Pia hadde blitt skikkelig lei. Det sier seg selv, at det ikke er effektiv trening.

Hilde.

Birk`s treningsdagbok + tirsdagens trening.

Jeg har alltid brukt treningsdagbøker i treningen min. Både Fant, Ebbie og Pia har hatt hver sin. Jeg har brukt Canis sitt grunnferdighetsskjema + Kenth Svartbergs sine treningsguider + «med sikte på 10`an + treningsguide for klasse 1 og klasse 2. Disse er ikke å få kjøpt lenger, tror jeg.

I tillegg har jeg lest «opp og ned» og slitt ut det som jeg kaller «bibelen» i klikkertrening, nemlig «lydighetstrening i teori og praksis,» med C. Køste og M. Egtvedt).

Når Birk skulle få sin egen treningsdagbok, falt jeg for «no limit obedience» sin. Den ser veldig enkel og grei ut og den er lett å oppdatere. Det er viktig for meg. Det skal være enkelt, for da bruker jeg den. Pia får være litt med på den, hun også.

ÅRSPLAN: Her kan jeg skrive inn hva jeg tenker å legge vekt på i mnd. fremover. Det blir spor og feltsøk i starten av sommeren. Da er det viktig at vi har trent litt på apportering, for det får vi bruk for både i spor og feltsøk. Vi har startet litt, men legger vekt på app. trening i april.

MÅNEDSPLAN: her kan jeg skrive enkelt hva jeg tenker å legge vekt på hver uke i måneden. Innkallingen skal generaliseres, dvs. jeg skal trene innkalling på nye steder. Baklengs mars har jeg bruk for når jeg skal trene baner, for Birk er ikke trent enda til å gå fint i bånd. Baklengs mars er starten på å gå fint i bånd. Vi skal starte innlæringen av «stå-kommandoen» som er så utrolig viktig for å ha kontroll på «uværet».

UKEPLAN: her er det en litt mere detaljer plan for hvordan jeg legger opp treningen for hver dag hele uka. Jeg liker å ha en slik plan, for da har jeg lettere for å gjennomføre den.

Pluss hva annet jeg kan trene på, som vil være nyttige øvelser for Birk.

Det er også flere sider hvor jeg kan jobbe med baner, og evaluere disse. Det er noe som jeg kan bruke i Pia`s trening, men også Birk kan få jobbe med disse. Vi har jo startet på noen øvelser, og det er bare bruke dem i banene. Baklengsmars som jeg også skal trene på, er en viktig øvelse for at Birk skal klare å gå baner. Øvelsen har jeg skrevet inn i månedsplanen og nå har jeg notert meg den i ukeplanen, også.

Slik ser den ut ferdig utfylt, med beskrivelser for hvordan sidene er ment å fungere.

Nå er det bare å gå ut og trene og lage enkle kriterieplaner. Dvs. hva Birk skal gjøre for å få belønningen sin.

I ukeplanen står det at vi skal trene på «frivillig stå». Det er første gang Birk og jeg trener på det. Jeg har derfor lagt en kriterieplan, hvor jeg ikke forventer meg mye av han.

KRITERIEPLAN:

  • Han skal få belønning for bare et lite sekund når beina står rolig i bakken og han er i oppreist stilling.
  • Jeg vil belønne ofte etter hverandre mens han fortsatt står.
  • Jeg vil prøve omvendt lokking, som jeg har brukt når vi trener sitt. Omvendt lokking: jeg lokker Birk med en godbit i hånda foran snuta hans. Han skal ikke følge etter, men holde posisjonen. Først da kommer belønningen.
  • Hvis han setter seg, kaster jeg belønningen litt bort fra han. Da må han reise seg opp av seg selv, og han er da klar til neste repetisjon. Jeg vil ha minst mulig mas når vi trener og ønsker ikke å jobbe med å få han opp fra sittende stilling.
  • Kommando: jeg setter ikke på navn på øvelsen nå. Det kommer først når han greier å stå stille i 5 sekunder. Da er jeg sikker på at jeg får riktig navn på riktig atferd.

Det er en veldig dårlig film, men dere ser hvordan vi jobber. Birk blir også klippet i disse dager, og vi er ikke helt i mål med det enda. Han ser derfor litt pjuskete ut, stakkars ❤

Ellers har jeg også trent på innkalling. Det står også på tirsdagens treningsplan. Vi gikk tur på Haga Golfbane og der fikk vi trent litt på det. Han greide seg bra, spiste belønningen sin og så lekte vi litt i tillegg.

Da greide vi tirsdagens treningsmål.

To shaping øvelser

Jeg trener mye shaping med hundene mine. Dvs. at de jobber frivillig med tilnærming til ferdig øvelse. De skal tenke selv og finne ut hva de får belønning for. Når de skjønner at de kan styre treningen selv, blir de flinke til å repetere den atferden som de fikk belønning for. Jeg hjelper dem selvsagt hvis det er nødvendig, jeg ønsker ikke hunder som blir forvirra eller som gir opp, men det er ikke så ofte at jeg trenger det. Hvis jeg må det, forventer jeg antageligvis for mye av dem, og at kriteriene som jeg har satt for treningen, er for høye.

Før trening lager jeg meg en kriterieplan, slik at jeg vet hvilken bevegelse eller atferd som jeg vil fange og belønne aller først. Jeg finner også ut hvor belønningen skal komme, for å få best mulig utbytte av treningen.

Her er 1. økt på å gå frivillig inn i buret sitt. Jeg belønner for all interesse for buret, bare å kikke på eller å gå mot buret. Belønningen kommer inne i buret, for å fortelle Birk at det lønner seg å gå inn dit. Når han hopper, snur jeg meg litt rundt. Jeg bruker ikke NEI eller noe annet, for jeg er veldig glad for at han er så ivrig og glad i å trene. Jeg ønsker ikke å drepe iveren og gleden hans og gjør minst mulig ut av hoppingen.

Jeg har også trent ei økt med smeller i dag. Det er hans aller første trening i hundesporten. Her gjelder det samme. Jeg har laget meg en liste over de første kriteriene som vi skal jobbe etter. Han skal vise interesse for/nærme seg plastposen med en te-pose i (som er smelleren) og får belønning for det. Han skjønner ikke så mye av dette enda, men det vil han gjøre med mere trening og når vi går over til å trene med en boks. Da skal boksen ha samme te-pose inni, som den han har lukta på i plastposen.

Du vil sikkert se at jeg klikker et par ganger feil, men det er faktisk lov. Når han tar kontakt med meg, ser jeg ikke på han, men jeg ser der jeg vil at han skal fokusere. Jeg belønner heller ikke høyt oppe når han hopper opp etter klikket, men får han ned på gulvet og belønner der. Han er en kjempemorsomt hund å trene.

Når øktene er ferdige, tenker jeg gjennom hvordan treningen gikk og så lager jeg meg en ny kriterieplan for neste økt. Det gjør jeg for at jeg skal få vellykkede treningsøkter og for at treningen skal gå fremover.

Passeringstrening med Birk.

Når det dukker opp atferder hos hunden som vi ikke liker så godt, er det viktig å starte treningen så fort som mulig. Målet er å fjerne den negative atferden og å hjelpe hunden /lære hunden hvordan den skal oppføre seg i situasjonen. Jeg jobber med belønning og lek og trener inn en alternativ atferd. Denne atferden blir da uforenelig med den negative atferden, den som jeg ikke vil at hunden min skal utføre.

Birk er hos Martine m. familie nå og jeg fikk en tlf. fra henne her om kvelden: «mamma, Birk har begynt å bjeffe når vi møter andre hunder og folk på tur. Hva skal jeg gjøre med det? Han vil ikke ta frolic som belønning lenger, heller»

Birk er nå blitt 5,5 mnd. gammel, en fin og god gutt.

En belønning skal ha stor verdi for en hund. Dvs. at hunden skal like belønningen som den får så godt, at den er villig til å jobbe for den. Når frolic ikke er bra nok, må vi finne en mye bedre belønning. Jo vanskeligere trening, jo bedre godbiter. Martine fikk beskjed om å ta med seg kyllingbiter, pølsebiter, ost eller noe annet som Birk liker, neste gang de skulle ut på tur. I tillegg fortalte jeg henne at hun kunne ta med seg ei leike ut og leike med Birk når han møtte triggerne som han bjeffet på. Jeg legger alltid ned mye jobb i å få en hund til å bli glad i leik, for det har jeg så mye igjen for i treningen seinere.

Målet er at Birk skal få en skikkelig godfølelse i kroppen når han ser triggerne og at det skal skje noe veldig fint sammen med Martine. Han skal snu fokuset bort fra det som trigger han, mot Martine. De to skal gjøre noe morsomt sammen, eller så kommer det mange godbiter. Ikke bare en altså, men mange og i raskt tempo. Belønner vi sjelden, vil hunden miste fokuset på oss og se tilbake på det som trigger den. Dette er i starten av treningen. Seinere, når treningen gir resultat, belønner vi sjeldnere og vi kan tilslutt bare rose hunden. Men, skal atferden opprettholdes over tid, må vi inn og belønne riktig atferd innimellom. Jeg har alltid med meg belønning på tur, for det er så mye fint som hundene gjør som jeg ønsker å belønne. F.eks. at de tar kontakt med meg, at de kommer når jeg roper, at de går fint og stille forbi mange skoleunger og annet.

Jeg trener ikke med negative metoder når jeg trener på passering. Jeg tramper ikke i bakken, drar/rykker ikke i båndet, legger han ikke i bakken osv. Hvilke følelse tror dere dukker opp i Birk sin vesle kropp den tiende gangen han ser en trigger, og jeg har brukt disse negative metodene hver gang? Gir det Birk en godfølelse i kroppen eller tenker han at det kommer til å skje noe ubehagelig. Dette er slik jeg trener, så får andre gjøre det på den måten som fungerer best for dem.

Dagen etter var Martine ute og gikk med Mathias i barnevogna og Birk i bånd. I barnevogna hang yndlingsleika til Birk. Martine hadde ikke fått handla noe som hun kunne bruke som godbiter og da ble det leika som skulle få fokuset bort fra triggerne. Det er viktig å starte med en gang Birk oppfatter at det kommer noen mot han og ikke vente til han har kommet opp i stress og inn i den negative atferden. Martine ringte meg og fortalte at Birk hadde lekt og kost seg hver gang de hadde møtt noen, både hunder og folk, og at han ikke hadde bjeffa en eneste gang. Juhuuuuu….. hurraaaa 🙂 Flinke Martine og Birk ❤

Det er ikke alltid at det går så enkelt for seg. Med Fant trente jeg i tre år, før vi fikk fremgang. Han tok heller ikke belønning når vi trente ute, før den tid. Da ble det masse ros når han greide å oppføre seg litt fint, for det var den eneste måten jeg kunne fortelle han hva som var riktig atferd. Noen hunder trenger å trene på lang avstand til triggerne, før de kan nærme seg og greie å gå fint forbi. Det kan ta lang tid, men guri malla så morsomt det er når en ser at treningen hjelper. For det gjør den nemlig.

Mine hunder får som oftest ikke hilse på andre når de går i bånd. Hvis de en sjelden gang skal hilse, må de vente på mitt fri-signal. Alle «goder» skal komme fra meg. Det er heller ikke lov til å dra seg bort til andre hunder. Da er det lett for at problemer med hunde-passeringer dukker opp, og det vil jeg jo unngå.

Det er alltid viktig å starte tidlig med denne type trening, slik at atferden ikke får satt seg skikkelig. Lag en plan for hvordan du har tenkt å trene, slik at du vet hvordan du skal gjøre det når triggerne dukker opp. Spar de beste godbitene til denne type trening og ikke vær flau for å trene når andre ser på. Start på det kriterie (gjør det så enkelt) at hunden lykkes før du gjør det litt vanskeligere for hunden. Blir det for vanskelig, får du ingenting å belønne og hunden (og du) kan bli frustrert og stressa. Det vil vi ikke ha inn i treningen.

Mitt nyttårsønske.

Nå nærmer det seg kvelden som mange hundeeiere gruer seg til. Ikke la hundene gå løse nyttårsaften og 1. nyttårsdag, hvis hunden din er redd for raketter.
Raketter blir skutt opp både tidlig og seint, selv om det ikke er tillatt.

Lovverket sier: «Det er anledning til å sende opp fyrverkeri mellom 18.00 og 02.00 nyttårsaften dersom ikke noe annet er bestemt». Skal du sende opp raketter, gjør det i dette tidsrommet. Det gjør det litt enklere for oss som har redde hunder.